Nettavisen: I vinter er det en reell fare for at du vil oppleve kalde panelovner. Lyset kan måtte komme fra stearinlys.
Om strømmen forsvinner i sprengkulden avhenger av ting utenfor vår kontroll.
Tappet seg til krise
Norske vannkraftprodusenter har utnyttet den gryende energikrisen i Europa til å selge store mengder vannkraft ut av landet med enorm gevinst. På ett år har vannmagasinene gått fra historisk fulle, til historisk tomme.
Eksporten har gått i stort tempo selv om alle har visst at det ville komme lite smeltevann i store deler av landet på våren.
Problemet er at vannmagasiner er som batterier: De har en begrenset kapasitet, og de må lades opp før de kan brukes.
Nå er batteriene nesten tomme, og laderen er litt tregere enn normalt.
I det viktigste kraftområdet vi har i Sør-Norge, som er koblet direkte til Tyskland, England, Nederland og Danmark, er det for tiden halvparten så mye vann som på samme tidspunkt i fjor.
Nettopp en slik situasjon har vært det viktigste argumentet for å bygge utenlandskabler: Kabler til utlandet skal sikre at vi kan importere strøm når vi ikke klarer å produsere nok strøm selv.
Men det har oppstått et kjempeproblem: Statnett frykter at den muligheten kan forsvinne i vinter:
– Det er en risiko for at Europas evne til å eksportere kraft kan påvirkes dersom krigen og konflikten med Russland eskalerer ytterligere og det blir rasjonering på gass i Europa, skrev Statnett i en kort nyhetsmelding i forrige uke.
Det er Statnett som har ansvaret for forsyningssikkerheten i Norge.
Siden den gang har det blitt klart at Russland kutter gassforsyningene til både Danmark, Nederland og Shells lille andel i Tyskland – tre land Norge har direkte strømforbindelse med. Stopper all flyt til Tyskland, er det full krise.
Strømkabelen til Nederland er for øvrig ute av drift i flere måneder på grunn av teknisk feil.
Slår alarm i det stille
Både Statnett og NVE har derfor slått alarm, på en så stille måte som bare statlige organer kan: Statnett har hevet farenivået til gult i hele Sør-Norge. I praksis betyr det at det er opp til 20 prosent sjanse for strømrasjonering, noe som er mer sannsynlig enn at du skal gjette rett på et terningkast.
Nøyaktig hva strømrasjonering betyr, er hemmelig, men det betyr enten at strømmen forsvinner helt eller i perioder, eller «avskrekkende» høye priser for å gjøre det så dyrt å bruke strøm at man lar være.
NVE innkalte på sin side i forrige uke kraftprodusentene til et møte:
– Det er kraftselskapene som har ansvaret for å foreta de løpende beslutningene om disponeringen av vannkraften gjennom året. Formålet med dagens møte var å høre selskapenes vurderinger av situasjonen nå og fram mot neste vår, og å formidle våre vurderinger. Vi ønsket å minne om ansvaret selskapene har for å forvalte vannkraftressursene våre på en samfunnsmessig god måte, sa NVE-sjef Kjetil Lund i en melding etter møtet.
Norsk strømproduksjon gjøres i praksis av en myriade av selskaper. Statkraft er den desidert største aktøren, mens Oslo-eide Hafslund Eco er nest største. Ingen av dem har ansvar for forsyningssikkerheten i Norge. Det ansvaret har Statnett, men de har ingen egen kraftproduksjon.
Kan ikke garantere strøm i kontakten
Møtet ser ikke ut til å ha påvirket aktørene i særlig grad. Strømeksporten fortsetter denne uka i stort monn. 93 prosent av all strømmen i utenlandskablene så langt denne uka, har gått ut av landet.
Nettavisen har stilt spørsmål til konsernsjefene i Statkraft og Hafslund Eco om de kan garantere at det ikke blir strømrasjonering til vinteren. Statkraft henviser til tidligere uttalelser fra konsernsjefen, mens Hafslund Ecos svarer via sin kommunikasjonssjef.
Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen sa i forrige uke at han er «rimelig trygg» på at det blir strøm i stikkontaktene til høsten – forutsatt at Norge kan importere kraft gjennom utenlandskablene.
Det sier altså Statnett at de ikke kan være trygge på at de får anledning til.
Kommunikasjonssjef Per Storm-Mathisen i Hafslund Eco er heller ikke klar for å garantere at det ikke blir kraftrasjonering:
– Verken vi eller andre kan gi slike garantier. Selv om Statnett vurderer kraftsituasjonen som stram, er fortsatt rasjonering lite sannsynlig. Statnett anser sannsynligheten til å være under 20 prosent. Så lenge vi får normal nedbør og markedene fungerer slik at vi kan importere om vi trenger det, har vi god forsyningssikkerhet i det norske kraftsystemet. Vi tar ansvar for å disponere våre magasiner slik at vi har produksjonskapasitet også i tørre perioder, sier han.
– Hvorfor fortsetter krafteksporten i en situasjon der myndighetene sier at vi står i fare for å få kraftrasjonering?
– Utveksling på mellomlandsforbindelsene skjer på bakgrunn av pris. Kraften flyter til den siden av forbindelsen der prisen er høyest. Alle forbindelsene har i perioder import og i andre perioder eksport. I både april og mai har det vært netto import av kraft til Sør-Norge. Dersom kraften ikke skal eksporteres, må prisen i Sør-Norge være høyere enn i markedene vi har forbindelser til. Hafslund Eco har kraftverk i prisområder på Østlandet og delvis i Vestland og er ikke koblet direkte mot utenlandskabler. Det er uansett ikke vi som kraftprodusenter som håndterer utvekslingen. Vi byr kraften inn i norske prisområder og så flyter kraften i den retningen prisen er høyest time for time, sier han.
Er avhengig av flaks for å få strøm
Det spesielle med dagens situasjon er at Norge har mistet kontroll på egen forsyningssikkerhet, og er avhengig av ting vi ikke kan kontrollere for å ha nok strøm.
Hvis det blir en unormalt våt sommer og høst, så går alt bra. Blir det tørt og eskaleringen i Europa fortsetter, blir det krise.
– Mye kan endre seg de neste månedene. Det kan regne mye, og ting kan normaliseres internasjonalt. Men vi bør også være forberedt på at det ikke skjer. Med en så uoversiktlig situasjon internasjonalt, kan vi ikke utelukke et scenario med reell energiknapphet i Europa, sier NVE-sjef Kjetil Lund.
I beste fall blir det bare veldig dyrt:
Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen mener at strømprisen «i stor grad vil avhenge av prisen på gass og kull i Europa. Teknologien som ofte setter prisen i Europa er gasskraft, og gassprisen er for tiden betydelig påvirket av Russlands invasjon i Ukraina».
Kullprisen satt ny «all time high» den siste dagen av mai. Gassprisen er for øyeblikket «bare» rundt fem ganger høyere enn for et år siden med 80–90 euro. På det verste har den passert 300 Euro.
Regjeringen har allerede bestemt seg for å øke strømstøtten fra 80 til 90 prosent neste vinter.
Hemmelige beregninger viser at Norge kan leve på andre lands nåde
Statnett opplyser at de har gjort beregninger som viser at det er så lite vann i magasinene, at det vil kreve «betydelig» strømimport for at Norge skal ha nok strøm frem til våren 2023, hvis «det blir lavere tilsig enn normalt det kommende halve året og en kald og tørr vinter».
Nettavisen har bedt om innsyn i disse beregningene, men Statnett avviser innsyn fordi de mener dette er markedssensitiv informasjon. Vi får derfor ikke vite hvor mye «betydelig» betyr. Eller hvor tørt det må være før det blir krise.
Hva som skjer hvis det blir en «normal» sommer, og importmulighetene forsvinner, vil de heller ikke svare på.
– Gjennom våre modeller har vi tatt for oss ulike scenarier ut fra ulike værår, og hvilken situasjon vi kan få med våte, normale og tørre år. Tilsiget i det norske vannkraftsystemet kan variere med flere titalls TWh, og det er nå en strammere situasjon enn vanlig i norske magasiner. Vi ser at dersom det blir en tørr sommer og høst kan vi få behov for betydelig import, skriver konserndirektør Peer Olav Østlie i en kommentar til Nettavisen.
– Dette skjer i en tid der det er stor usikkerhet i de europeiske energimarkedene, og det er også en viss risiko for at enkelte av kablene vi kan importere gjennom er ute av drift. Som systemansvarlig ber vi derfor kraftprodusentene å planlegge for et større utfallsrom når de skal disponere vannet,
NVE: – Kan ikke regulere eksporten
NVEs seksjonssjef for regulering, Ann Myhrer Østenby, fortalte torsdag til Nettavisen at det ikke er noe de kan gjøre for å gripe inn i eksporten, som har vært driveren bak de tomme magasinene.
– Vi har ingen virkemidler til å regulere eksporten. Den er regulert i bilaterale avtaler med landene vi handler med. En eventuell regulering av eksporten vil i så fall være en politisk avgjørelse. Vi er vant med et væravhengig kraftsystem i Norge. Det nye er at også landene vi samarbeider med har fått en mer væravhengig energiproduksjon. Det utgjør en markant forskjell, som gjør at vi må regne med langt mer variasjon i prisene i årene framover, sa Østenby.
