De fleste av oss har overvekt eller fedme, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet. Fedme er det vanskelig å gjøre noe med, så forebygging er derfor det aller viktigste for å snu utviklingen og legge grunnlaget for bedre folkehelse.

Overvekt og fedme gir økt risiko for alvorlig sykdom som kreft, diabetes 2 og hjerte- og karsykdom. En så alvorlig utvikling, som har pågått over tiår, kan vi ikke sitte passive og se på. Det er på høy tid å se at dette handler om samfunnet vi lever i, og at ansvaret for helsen vår ikke bare kan tas av den enkelte.

Alle har rett til å leve lange liv med god helse. Det bidrar til økt livskvalitet for den enkelte og en lavere sykdomsbyrde i befolkningen. Derfor er det viktig at vi øker innsatsen for å forebygge at folk får en vekt som gir risiko for helseproblemer. Utfordringene vi trenger å gjøre noe med dreier seg både om mangel på fysisk aktivitet i hverdagen og høyere forbruk av usunn mat og drikke.

Noe av det viktigste vi kan gjøre for å ta vare på helsen i befolkningen, er å legge til rette for gode helsevalg. Pris er noe av det mest effektive for å påvirke valg, derfor anbefaler både Verdens helseorganisasjon (WHO) og et samlet norsk fagmiljø, at vi må ta i bruk smarte avgifter som kan bidra til bedre helse. Det handler om å gjøre den sunne maten billigere og den usunne dyrere. Billigere brus og godteri er det siste vi trenger for å møte denne helseutfordringen.

Verktøyene finnes – nå må de brukes

Den forrige regjeringen fjernet sukkeravgiften. Denne trenger vi å få tilbake, helst i en enda mer helsefremmende versjon. Og vi trenger at dagens regjering leverer på løftene fra i fjor. Å få på plass daglig fysisk aktivitet i skolen, slik regjeringen har lovet, sammen med et gratis og sunt skolemåltid, har stor betydning for å skape gode vaner og bidra til en god folkehelse.

Forskningen viser at det er en klar sammenheng mellom reklame for usunn mat og drikke og kaloriinntak hos barn og unge. Vi må få strengere regler for markedsføring mot barn, både når det gjelder hvordan pakningen ser ut, hva som er plassert i kasseområdet, og hva som skjer i sosiale medier, der barn og unge utsettes for påvirkning.

Vi vet mye om hva som kan nytte for å forebygge at befolkningen får dårligere helse enn de trenger å ha. Den kunnskapen må helseminister Ingvild Kjerkol og de andre i regjeringen ta med seg, når de om kort tid skal gjøre ferdig neste års statsbudsjett. Det er et politisk ansvar å legge til bedre til rette for sunnere valg, slik at færre får unødig dårligere helse og dør for tidlig.