Gå til sidens hovedinnhold

Tanker fra en ung allmennlege

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette innlegget er en kommentar til den siste tids debatt om fastlegekrisen i Sandefjord.

Jeg er en relativt ung, nyutdannet lege som kommer fra Sandefjord og akkurat har flyttet hjem igjen med mann og barn for å etablere meg. Jeg er veldig interessert i allmennmedisin, faget til fastlegene. Jeg har likevel aldri vurdert å søke noen av de utlyste fastlegehjemlene i Sandefjord. I stedet jobber jeg som allmennlege i Larvik kommune.

Jeg er ALIS, allmennlege i spesialisering. Det betyr at jeg er fast ansatt lege i kommunen i et løp som utdanner spesialister i allmennmedisin. De fleste slike spesialister jobber som fastleger. For tiden jobber jeg 80 % på Larvik legevakt og 20 % på helsestasjonen. I løpet av de neste årene skal jeg innom både sykehjem og fastlegekontor før jeg blir ferdig spesialist i allmennmedisin.

Slik utdanner Larvik kommune fastleger. I Sandefjord finnes det ikke en slik ordning. Jeg mener det er med på å skape fastlegekrisen Sandefjord står overfor. At en fastlege pensjonerer seg når han eller hun når pensjonsalder, er ikke overraskende, det er faktisk også lovpålagt. Flere fastleger i Sandefjord går av med pensjon i 2021.

Dette en forventet krise som ingen har tatt tak i, og vi har ikke tid til å utrede så veldig mye lenger før Sandefjords befolkning står uten fastlege. Det er imot loven, og jeg mener det også er et menneskerettighetsbrudd. Helseomsorg er en menneskerettighet ifølge FNs menneskerettigheter artikkel 25. Fastlegen er bautaen i den norske helseomsorgen, den som ser folk igjennom livet, har kunnskap om det allmenne i medisinen og som åpner porten til videre spesialistbehandling ved behov. Å stå uten fastlege betyr å stå uten en stor del av helseomsorgen.

Så, hvorfor er det ingen «sånne som meg» som søker på fastlegehjemlene i Sandefjord kommune? Å kjøpe seg en fastlegehjemmel med kommunal avtale og jobbe i den som selvstendig næringsdrivende, er en vei til å bli spesialist i allmennmedisin som er fullstendig likestilt med veien jeg er på. Ofte tjener man også mer hvis man velger å gjøre det slik.

Det «sånne som meg» har til felles, er at vi er unge kvinner. Faktisk er over 70 % av norske medisinstudenter kvinner. Den unge legestanden er full av kvinner i etablererfasen som ønsker tryggheten med å være en arbeidstaker. Vi ønsker at noen har ansvar for å ordne vikar til oss når vi skal i svangerskapspermisjon, å faktisk ha mulighet til ammefri når vi kommer tilbake, å kunne være hjemme med sykt barn, å få avspasere oppsparte timer når det er karneval i barnehagen eller vi skal følge poden på sin første skoledag.

I tillegg er vi genuint interessert i deg og din helse, og det er det vi ønsker å fokusere på!

Vi ble ikke leger for å bruke av tid og fokus på å føre regnskap, forhandle leie av lokaler, skaffe vikar til sommerferien eller ha arbeidsgiveransvar for helsesekretærer. De fleste av oss ble heller ikke leger for å tjene forferdelig masse penger, for ja, fastlegene tjener godt, men de aller fleste har en ganske dårlig timelønn. De sliter med å rekke barnehagen før den stenger og sitter sene kveldstimer med papirarbeid etter at barna er lagt.

Dagens unge allmennleger er vanlige folk som lever det samme hektiske familielivet som andre, men som ønsker å kombinere det med å være fastlege. Det er vanskelig slik fastlegeordningen er i dag. Jeg tror det vil være mye enklere dersom vi får være kommunalt ansatte med de rettighetene det innebærer. Det får jeg være i Larvik i dag. Der får jeg fokusere på det jeg elsker, nemlig deg og din helse, men jeg slipper å jobbe mer enn 100 % og får også tid til å være til stede for familien min.

Sandefjords Blads artikkel om rådmannens innstilling som omhandlet midler til oppstart av et legekontor i Sandefjord med kommunalt ansatte fastleger (publisert 14.02.21) ble delt blant mine studievenner rundt omkring i landet. Kommentarer som «endelig har noen skjønt det» og «håper dette er framtiden» satt løst. Vennene mine er allerede imponert over hvordan de har organisert jobben jeg har i Larvik, og nå skulle altså dette komme i Sandefjord.

Jobben min i Larvik er ikke for god til å være sann, men dette forslaget i Sandefjord ser altså ut til å være det. Slik Sandefjord kommune organiserer legevirksomheten sin i dag, er det ingen grunn til å forvente at fastlegekrisen skal forsvinne. Og det haster med å endre seg hvis man vil tiltrekke seg yngre leger før krisen blir et menneskerettighetsbrudd.

For jo lenger «sånne som meg» jobber for eksempel i Larvik, desto større blir det kollegiale nettverk der og desto større sannsynlighet er det for at det er der vi velger å jobbe som leger også senere.

Med mindre det kommer andre mer attraktive muligheter da. For eksempel et kommunalt fastlegekontor i Sandefjord.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.