Arbeiderpartiet synes ikke vi skal bygge høyere og tettere i sentrum. Da fjerner man seg fra de analysene med forslag til byggehøyder i deler av byen som fagfolk har lagt fram, og som også venstresiden tidligere har akseptert. Det er lov å angre, men det gir ikke særlig forutsigbarhet for eiendomsutviklere og utbyggere.

Hva saken dreier seg om, er ganske enkelt: Valget mellom en såkalt fortetningsgrad på 35 prosent, eller 45 prosent. Det laveste tallet gir færre boliger (leilgheter) enn det høyeste. Valget får konsekvenser for prisen på sentrumsleiligheter. Får utbyggere legge på en etasje eller to (den øverste gjerne inntrukket og ikke synlig fra gatenivå), blir det plass til flere hjem konsentrert i byens sentrale deler, og prisen blir lavere pr. enhet. Opposisjonens standpunkt gir høyere priser og dyrere inngangsbillett.

Dokkenkvartalet godt eksempel

Selv synes jeg Dokkenkvartalet blir vellykket: Mot Storgata en akseptabel høyde med skråtak og svært vellykket arkitektur, midt inne i kvartalet en noe høyere «kloss» som er akseptabel når hele området mot Hvalfangstmuseet også er bygget ut. Parkeringsplasser blir lagt i underetasjer fremfor gateplan. Disse parkeringsplassene har lenge vært en torn i øyet, eller hull i byens tanngard. De har fått være der altfor lenge.

Dette bare som eksempel. Arbeiderpartiet sier de vil ha det «grønnere». Det blir imidlertid ikke grønnere med deres alternativ. Alle eksisterende parker og grønne lunger i sentrum bevares. Strandsone og gang- og sykkelsone på indre havn blir ikke berørt. De tomtene vi snakker om, er ikke grønne lunger i dag.

Nok av muligheter

Og vi vet alle at det ikke er barnefamilier som flytter inn i de påtenkte boligblokkene kombinert med forretninger på gateplan. Barn med foreldre – og andre – benytter Byskolens skolegård når skoledagen er over, Pausteparken, Byparken, Kirkeparken, Pukkestad, Torvet, Badeparken inklusive «Kurbadparken». Og ikke minst: Thor Dahls gate er for få år siden omgjort fra blindgate for parkering til byens myldrende «folkesti» – med isflate vinterstid. Det er kort vei til Preståsen. Det er grønne alleer nær sentrum. I fortetningsområdet langs øverste del av Dronningens gate er lekeplasser bevart. Den gamle trehusbebyggelsen blir som før, det gjør også «murbyen» som oppsto etter de store bybrannene tidlig på 1900-tallet. Vi har fredede strøk, vi har en bevaringsplakat.

Viktig kretsløp

Fortetningsgraden i sentrum får videre konsekvenser. Livsløpet for menneskene i denne byen er i store trekk slik: «Voksne» søker mot leiligheter i eller nær sentrum. Da frigjør de boliger i randsonen, ikke minst innenfor gang- og sykkelbyen. De eldre flytter fra villaer, rekkehus eller lavblokker. Disse blir da ledig for innflyttere og for familier med barn og ungdom i huset. Dette kretsløpet er viktig for en by i ekspansjon der innbyggertallet stiger, en kommune som markedsfører «Tenk Sandefjord» – byen med de varierte private arbeidsplassene, gründerbyen, kulturbyen, byen med de gode idrettsarenaene, med nye og gamle kulturarenaer, variert tilbud til friluftsliv, byen med de godt tilrettelagte kyststiene, strendene, landbruksområdene med kulturlandskap – alt det som har høy attraksjonsverdi.

Miljø- og klimagevinster

Fortetning sparer landbruksjord, de bynære friluftsområdene får bestå. Vi skal jo ikke lenger bygge på toppen av knausene eller langs strendene. Et konsentrert sentrum gir miljø- og klimagevinster. Da må vi ta følgene av alt dette i sum. Flere beboere i sentrum gir økt omsetning og større aktivitet. Er det ikke det vi ønsker?

Arbeiderpartiet mener det sikkert godt. Administrasjonen også. Likevel støtter jeg posisjonens standpunkt i denne saken. Det er fremtidsrettet og ikke myntet på velgertekke.

Ingen ting er foreløpig avgjort, besluttet, vedtatt. Ta gjerne del i høringsrunden, alle dere der ute som har meninger om saken!