Først av alt – takk for svar fra tillitsvalgte og ledere blant lærere! Det er fint med dialog, og for å gå fra en monolog som mitt innlegg ville vært uten svar, til å bli en dialog, må noen ta seg bryet med å svare. Det er jeg glad for at dere har gjort.

Dessverre ser det ut til at jeg kanskje har uttrykt meg litt uklart i min tekst. Det virker i alle fall slik i deres svar. La meg derfor prøve å klargjøre:

Jeg har forsøkt å være varsom med å konkludere i problemstillingene knyttet til lærernes konflikt med KS. Dette har vært viktig for meg som ikke befinner meg i kjernen av dette. Eksempelvis skriver dere at jeg: ” … konkluderer med at økt lønn ikke vil løse disse (lærernes) problemene.» Det jeg skriver i min tekst knyttet til dette er: «Hvilke utfordringer i denne lærerens beskrivelse lar seg løse med høyere lønn? Blir det færre med spesielle behov i klasserommet dersom læreren får for eksempel 50.000 kr mer i lønn i året? Eller får hun bedretid til å gå på do med mer lønn?» Jeg oppfordrer også de som føler seg kallet til å svare på disse spørsmålene. For å være veldig tydelig – jeg har altså ikke konkludert slik dere hevder.

Jeg skal ikke tvære mer ved deres lesning av min tekst, men jeg vil bare kort oppfordre til å lese den på nytt. Da vil dere kanskje oppdage at jeg heller ikke stiller meg bak Herzbergs teori, og gjør hans teori til min mening. Derimot formulerer jeg meg igjen spørrende til streikens hensiktsmessighet i lys av hans teori: «Med Herzberg kan man kanskje dermed si at lærerne bommer på målet når de går til streik for mer lønn som et middel til å øke sin motivasjon og trivsel på jobb – og dermed bedre rekruttering?»

Til slutt – jeg har ikke gitt uttrykk for at læreryrket er komplekst. Det jeg har sagt er at det er blant de viktigste yrkene vi har. Det er ikke det samme. Hvis jeg nå skal ta sjansen på å gi uttrykk for en egen mening, eller kanskje heller et utopisk ønske, så vil jeg si at jeg skulle ønske at læreryrket ikke var så komplekst som dere beskriver. Jeg skulle bare ønske at lærernes viktige jobb kunne være å utdanne barna. Og at andre – les hjemmet – kunne ta seg av dannelsen.