(Nettavisen) – Det er en så lav fastrenteandel i Norge at vi nesten ikke kommer lavere. Det er 1,5 prosent av de som har lån, som har bundet renten i ti år eller mer, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank til Nettavisen.

Til sammenligning ligger nivået i Danmark og Sverige på mellom 30 og 40 prosent.

– Hvorfor velger så få fastrente?

– Det er et kjempegodt spørsmål, men jeg tror det har mye med tradisjon og kultur å gjøre. I Norge har vi aldri hatt fastrente i noen særlig grad, sier Knudsen.

Han sier det også er rart at man ikke har gjort mer for å flere til å velge fastrente, siden Norges Bank og Finanstilsynet er bekymret for at så mange nordmenn har flytende rente og høy gjeld. Det gir igjen høy renterisiko i norsk økonomi.

– Flere bør gjør det

Rask renteoppgang kan gi markert tilbakeslag for husholdningene og dermed norsk økonomi. Det mener Knudsen gir grunn til bekymring, og derfor synes han flere skal binde renta.

– Bør flere vurdere fastrente nå?

– Ja, det bør være aktuelt for flere nå. Den største fordelen med fastrentelån er forutsigbarheten som denne typen lån medfører. Den gir i tillegg beskyttelse mot prisøkninger, sier Jorge B. Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet til Nettavisen.

Tror flere binder renten

Jensen sier videre at han tror at prisoppgangen på flere forbrukermarkedet vil føre til økt andel låntakere som ønsker seg forutsigbarhet.

– Jeg regner derfor med at bankene bil oppleve at flere kunder ønsker seg fastrentelån.

På Forbrukerrådets tjeneste, Finansportalen, viser prisoversikten at det er mulig å få fastrente på under 4,25 prosent i effektiv rente for et normalt stort lån.

– Det er mer enn hva som er veiledende pris for boliglån med flytende renter, men historisk sett er ikke dette en veldig høy pris for boliglån.

Har bundet renten selv

– Jeg har jobbet tett med økonomi i mange år, og har stusset på hvorfor andelen er så lav. Vi har derfor pleid å binde deler av lånet. For fire år siden bandt vi halvparten av lånet i ti år, forklarer sjeføkonom Kyrre Knudsen.

– Det er for å ha en sikkerhet og forutsigbarhet. På en måte gjør det hverdagen litt enklere, i hvert fall når man tar høyde for at styringsrenten kan svinge.

Han sier det har vært mange år med lav utvikling i renten, men at han visste det ikke ville vare evig.

– Nå er fastrente høyere enn da jeg bandt renten, så akkurat nå har jeg tjent på det. Men jeg har betalt på veien.

Knudsen understreker at de lange rentenivåene også varierer, men at man kan være heldig, eller uheldig med når man går inn og ut av bundet rente.

– Det viktigste må være at man betaler en slags forsikringspremie for forutsigbarheten.

Kan kreve kompensasjon

Jensen i Forbrukrerådet sier det kan være lurt å vurdere fastrentelån for forbrukere som har vansker for å få pengene til å strekke til.

Han sier det også kan være mulig å velge fastrente på deler av boliglånet, og i varierende tidsperioder.

– Kunder med fastrentelån som vurdere å selge boligen eller å løse inn boliglånet før bindingstiden utløper, må forvente at banken vil kreve kompensasjon for tapte inntekter dersom markedsrenten ved innløsningstidspunktet er lavere enn den avtalte fastrenten.

Jensen sier også det finnes noen få banker som stiller krav til når en kunde kan innløse et fastrentelån før kontraktsperioden utløper. For å beskytte seg mot dette anbefaler an å velge en bank som tilbyr fastrentelån uten karensperiode.

Høyeste på 11 år

Forrige uke satte Norges Bank styringsrenten opp med 0,5 prosentpoeng.

Styringsrenten er dermed oppe på 1.75 prosent og på det høyeste nivået siden 2011.

Før koronapandemien satte inn i mars 2020, lå styringsrenten på 1,50 prosent. Neste renteøkning kommer ifølge Norges Bank mest sannsynlig i september.

Det nominelle fastrentenivået ligger på 4,14 prosent hos DNB, Sparebank 1 Østlandet har 4,15 prosent og KLP har 4,2 prosent.