Varaordfører Bjarne Sommerstad og gruppeleder Ida Cathrine Nilsen vil respektere en annen konklusjon, «men vi tviler på at det er den beste løsningen for byen vår». Man har med andre ord konkludert før studien er lagt fram.

Vi trenger ikke flere analyser

Selv mener jeg som lokalpatriot og samfunnsdebattant at vi i denne omgang ikke trenger enda flere studier og analyser. Det er ikke lenge siden vi hadde nøyaktig den samme runden, og realitetene rundt oss har ikke endret seg vesentlig: Regnskapet for ferjedrift går i pluss – i det store bildet.

Les også

Hvorfor ikke slipe denne diamanten?

Men da må man ikke henfalle til smal sektortenkning med et ønske om å beskytte dagligvarehandel og småbutikkene i sentrum. De siste kommer og går – arealene skifter eier og nye konsepter introduseres, men lokalene fylles opp med varer eller tjenester etter kort tid. Og dagligvarehandelen? Har vi opplevd en pandemi av konkurser eller nedleggelser etter at ferjedriften ved Scandi Line kom i gang i slutten av 1980-årene? Jeg vil heller si omvendt: Kjedene etablerer nye butikker i takt med befolkningsøkningen og etablering av nye boligområder. Bare ta en opptelling! Bransjer som er utsatt for konkurrerende grensehandel, har lært å tilpasse seg – og lever godt videre.

Alle land har grensehandel

Vi kan ikke sammenligne de tre siste årenes helt spesielle situasjon med det jeg vil kalle en normaltilstand. Alle regioner i et land som grenser mot et naboland har grensehandel. Sannsynligvis forhindrer en slik konkurranse prisøkning på flere varekategorier her i Sandefjord og Vestfold.

Det vi vet, er at dagens rederivirksomhet bidrar til reiselivsbasert verdiskaping lokalt i størrelsesorden 185 millioner kroner årlig, og den totale sysselsettingseffekten er i overkant av 500 arbeidsplasser, hvorav 366 i rederiene. Det har videre vært utført en samfunnsanalyse om fordeler og ulemper, det er skrevet et byutviklingsnotat, en trafikkrapport m.fl. Meningsmålinger forteller at svenskehandlende sandefjordinger og andre passasjerer fortsatt akter å reise til Strømstad dersom for eksempel ferjene flytter til Larvik, den korte avstanden tatt i betraktning. Hvilken fordel for Sandefjord er det om verdiskapingen overføres til Larvik?

Inntektene kommer godt med

Et annet moment som må nevnes, er havnekassas inntekter. Når ferjene går, henter kommunen inn flere titalls millioner kroner årlig. De benyttes først og fremst til å opprettholde kaier og pirer, gjestehavn og småbåtbrygger, men etter en lovendring kan overskytende midler også brukes til «vanlige» kommunale formål. De pengene trenger Sandefjord nye kommune sårt, til NAV-formål, til helse, sosial og omsorg, til kultur og idrett, til skoler og barnehager, til gang- og sykkelveier og ny nødvendig infrastruktur etter hvert som folketallet øker.

Stanses ferjedriften, er det stopp for Sandefjords status som internasjonal havn. Da slukkes bokstavelig talt lysene i havna vår.

Vil vi ha ny bygningsmasse ved fjordfronten?

Og hvilke «muligheter» vil nedleggelse av ferjepirer, ramper, parkeringsområder og terminal by på til erstatning? Er det noen som innbiller seg at det ikke vil medføre en solid ny bygningsmasse ved fjordfronten? I dag har vi en åpen og blid, grønn og innbydende front mot fjorden sett fra Badeparken. Selv med ferjeportene høyt hevet stenger skipene for noe av utsynet bare deler av døgnet og så lenge de har landligge. Med ny bygningsmasse på Tivolitomta vil det være enda mer om å gjøre å bevare det flate «landskapet» fra Strandpromenaden, Hesteskoen, Stub, Strømbadet og det nye sjøbadet.

Nei til flere «omkamper»

Et siste argument: Nå bør ferjeansatte og leverandører, transportnæringen som tar snarveien til Sverige og Kontinentet, arbeidstakere som pendler fra Bohuslän til jobb i Sandefjord, det lokale reiselivet – og de hundretusener av fornøyde passasjerer – slippe flere «omkamper» om ferjedrift. Alle disse trenger en forutsigbar tidshorisont for sin næring og sin tilværelse. Kravet om mulighetsstudie bør stemmes ned.

Det jeg her har framført, kommer ikke av nostalgi for Sandefjords vikingtid, hvalfangsttid eller sjøfartstid. Alt til sin tid, samfunnsutviklingen må gå videre. Det handler mer om realisme og sunn fornuft. Eller godt bondevett, for å si det på den måten.