Trusler og vold i skolen

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi leser stadig om lærere som utsettes for handlinger eller uttalelser fra barn og unge som har påført dem fysiske eller psykiske belastninger. Trusler og vold er blitt mer vanlig enn før, og flere lærere opplever dette oftere. Slike forhold utgjør et alvorlig arbeidsmiljøproblem for de lærerne som rammes.

Vi har akkurat hørt om lærere i Sandefjord som utsettes for slike belastninger i større og større grad. Sandefjord er dessverre ikke alene. Våre tillitsvalgte kan melde om hyppigere tilfeller av truende og voldelig atferd. De kan også melde om at tilfellene øker mest på barnetrinnet, men det er velkjent også på ungdomstrinnet og i videregående skole. Selv blant de største barna i barnehagen er det eksempler på situasjoner der ansatte er utsatt for fysiske angrep.

Årsakene til at dette skjer er mange, og de er som regel komplekse. Uansett skal ikke lærere stå i dette alene. Vi trenger flere lærere inn i skolen, sammen med miljøarbeidere og annet støttesystem. Det vil endre situasjonen noe. Slik situasjonen er i dag, er altfor mange lærere alene med til dels store, ulike elevgrupper, og de er forventet å løse for mye på egen hånd. Et tettere samarbeid med foreldre og kommunens støtteapparat vil også kunne være en hjelp.

I Norge er det utdannet mange nok lærere til å dekke behovet i norsk skole. Problemet er at altfor mange lærere ikke jobber i skolen, men finner seg annet arbeid etter noen få år i skolen. Det er selvsagt flere grunner til det. Vi peker i mange sammenhenger på at arbeidsvilkårene til lærerne ikke er gode nok. Å utsette lærerne for slike hverdager gir oss ikke flere lærere, og dette er en av årsakene til at vi mister lærere til andre yrker. Vi vet at en av ti grunnskolelærere slutter i løpet av de fem første årene, og vi vet at opplevelsen av manglende støtte er hovedårsaken.

Vi vil beholde lærerne våre. Da er tida inne for å gå igjennom rutiner og praksis i den enkelte kommune og fylke. Mange kommuner har laget planer for håndtering av trusler og vold, men vi registrerer også at mange lærere vegrer seg for å melde avvik, så det er til dels stor underrapportering i mange kommuner. Vi får høre at i flere tilfeller skjer det ingenting om de melder, og i noen tilfeller blir de selv gjenstand for mistanke om at de ikke klarer å «takle» situasjonen alene. Dette medfører at de ikke melder neste gang.

Vi må sammen skape gode vilkår for alle, og lærere alene kan ikke ta ansvar for den tette oppfølgingen mange elever trenger. Vi ser gode eksempler på skoler som, i tillegg til flere lærere, ansetter vernepleiere, flere helsesøstre, miljøarbeidere, miljøterapeuter osv. Det er viktig å få relevant kompetanse inn i skolen som kan være med på å skape gode relasjoner og et godt læringsmiljø, og det viktig at samarbeidet skolehjem/barnehage-hjem styrkes. Arbeidsgiver har ansvar for å følge barnehageloven og opplæringsloven, som gjelder for barn og elever. Arbeidsgiver har også et like stort ansvar for å følge arbeidsmiljøloven, som gjelder for alle ansatte, også lærere.
Utdanningsforbundet Vestfold og Telemark ser med bekymring på utviklingen i skole og barnehage, der vold og trusler mot lærere og andre ansatte øker. Vi holder kurs for tillitsvalgte, og bidrar det vi kan med råd og hjelp, både til medlemmer, tillitsvalgte og kommunene/fylkeskommunene. Vi har, alle som er voksne, på hver vår måte ansvar for å gjøre vårt for å skape gode oppvekstvilkår for alle barn og unge.

Samtidig har arbeidsgiver et udiskutabelt ansvar for et trygt arbeidsmiljø for sine ansatte. Her er det dessverre fortsatt en vei å gå mange steder. Politikerne i kommuner og fylkeskommuner foretar sine prioriteringer. Å satse på skole og barnehage er en viktig investering, og i dette må det investeres i trygt arbeidsmiljø for lærerne.

I Stortingsmelding 6, 2019–2020 Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO gis det tydelige signaler om viktigheten av å ha mer spesialkompetanse inn i skole og barnehage, flere personer med ulik og kompletterende kompetanse som kan være med i laget rundt elevene. Da må det satses, også økonomisk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.