Ungdommer og hatprat

Helsesykepleier Anne Grorud Ingebrigtsens leserinnlegg fokuserer på et tema som alle burde være opptatt av – ungdommer og hatprat. Det er både leit og trist å høre hvordan mange ungdommer omtaler hverandre på – det burde være helt unødvendig! Dette er ikke noe nytt problem, men det virker som om det er et økende problem. Som mangeårig rektor på en videregående skole kjenner jeg godt igjen beskrivelsene som helsesøster omtaler. Hva kan hver og en av oss gjøre med dette stygge fenomenet? Først og fremst har foreldrene et stort ansvar her, men som vi vet, er det en del foreldre som ikke har den nødvendige autoriteten hos sine barn – noe vi må erkjenne. Ledergruppa på «min» skole praktiserte i starten av skoleåret et besøk til alle klasser og snakket nettopp om hvordan vi bør omgås og hvordan vi snakker med hverandre, og ikke minst hvordan vi oppfører oss på sosiale medier. Som rektor deltok jeg også i denne besøksrunden i noen klasser og besøkte gjerne de klassene som hadde de største utfordringene. Videre måtte den enkelte kontaktlærer/lærere ha fokus på denne problematikken gjennom hele skoleåret. Det er også viktig at alle voksene i skolesamfunnet observer hva som skjer i korridorer og skolegården – mange skoler har jo også fått miljøarbeidere, som er et viktig bidrag her. Elevrådene er en viktig samarbeidspartner på de forskjellig skolene, og de er normalt opptatt av denne ukulturen. Det er viktig å skolere elevrådet og involvere dem – for de er en viktige samarbeidspartner her. Her må alle gode krefter stå sammen om å få bukt med dette uvesenet. Det er også viktig at vi voksne og ikke minst politikere tenker igjennom hvordan vi omtaler hverandre – det er ikke bare ungdommene som har denne ukulturen. Til slutt takk til helsesykepleier som tar opp et problem som er større enn folk flest er klar over, og vi har alle et ansvar her for å få slutt på dette hatpratet. En liten oppfordring til slutt: Gjør hverandre gode, og unn hverandre suksess.