Jeg viser til to artikler i Sandefjords Blad av Hans Jørgen Flaaten og Hroar Jacobsen.

Det må være en ganske frustrerende oppgave å være en av de som virkelig brenner for å bevare jorda og allemannsretten i Sandefjord. Det er så horribelt det som foregår av enda mer utbygging og rasering av verdifull matjord på Gokstad at man knapt kan fatte det.

Når man da i tillegg leser at man uten problemer kan flytte matjorda fra Gokstad, sier det ganske mye om innstilling og kunnskap om hvor verdifull matjorda vår er.

Det er på mange måter en tråd i disse to innleggene jeg refererer til, nemlig at i Sandefjord kommune blir det vedtatt utbygging, som det er helt usannsynlig at andre kommuner har tillatt.

Jeg er en av sikkert mange som syns Asnesodden er en perle. I de 12 årene jeg har bodd i Sandefjord har jeg vært jevnlig der. Første gangen jeg var der kunne jeg ikke begripe at det lå to store eneboliger av nyere dato, ytterst ute på svaberget med null mulighet til å gå langs sjøen der.

Så registrerer man at campingvognene med sin kjempefortelt, plattinger og blomsterkrukker kommer nærmere og nærmere den lille stranda. For ikke å snakke om Vøra Camping. Vi har prøvd i flere år, tatt med et håndkle for å sette seg et sted før man tar en dukkert. Det er ikke mulig.

Campingvogner så store som hus, fortelt og i tillegg «gjerder» de inn med store blomsterkrukker. Ute på Granholmen «spiser» vognene seg innover i terrenget mer og mer, og det siste var telt på toppen av berget som strekker seg langs terrenget.

Det kan virke som jeg er motstander av camingplasser, men det er jeg så absolutt ikke. Jeg bare lurer på hvor vi som er fastboende skal ta veien for en sol og badedag.

Nå står Rødåsen i faresonen for utbygging, helt absurd.

Det som forundrer meg, er manglende engasjement av innbyggerne. Dere bør gå mann av huse, demonstrere mot mer rasering av en av Norges fineste byer med omegn.