Reformen for utviklingshemmede (HVPU-reformen) som ble innført fra og med 1991, har dessverre lidd totalt fallitt på mange områder. Institusjonene skulle bygges ned, men i dag bygges det institusjonslignende boliger mange steder i Norge. Bofellesskapene vokser i størrelse. Mens det rett etter innføringen av reformen ble etablert bofellesskap med «maksgrense» på 4–5 beboere, er antallet beboere i snitt nær det dobbelte i dag! Forskning forteller at mange kommuner mener at store bofellesskap er en fordel, fordi det gir grunnlag for et bedre fagmiljø og forebygger ensomhet. Forskningens data viser at disse argumentene savner rot i virkeligheten! Min påstand er at de reelle argumentene for større bofellesskap aldri har vært av kvalitativ karakter, men kun knyttet til å spare penger gjennom såkalte «stordriftsfordeler» med redusert bemanningsfaktor, eksempelvis via færre nattevakter.

At helse- og sosialpolitikerne i Sandefjord i sitt siste møte (7. des.) ga klart uttrykk for at man måtte følge intensjonene med HVPU-reformen når man nå er i startfasen med å planlegge en ny avlastningsbolig, er veldig bra! At det derfor ble tatt til orde for å dempe boligens institusjonspreg, var flott å høre! Men det er de permanente boligene i form av bofellesskap – nå med et nasjonalt snitt på 9 beboere (!) – som medfører et fullstendig brudd med intensjonene i reformen! Om man tar reformens intensjoner på alvor, må man ta med seg disse fakta når nye boliger og bofellesskap skal bygges i Sandefjord. Og gjøre noe med det!

For øvrig er det jo særdeles flott at det i forbindelse med den nye avlastningsboligen, er tenkt bygget fire nye treningsleiligheter. Botrening kan være avgjørende for mestringsnivå og grader av selvstendighet senere! Etablering av treningsleiligheter viser en offensiv holdning i forhold til å tro på individuell tilpassing og at læring gir mestring!

Apropos holdning – lokal holdning: Gjeldende boligsosial handlingsplan for Sandefjord (2019 – 2023) tar dessverre til orde for store leilighetskonsentrasjoner i bofellesskap for utviklingshemmede. Utildekket er argumentet: «For å få stordriftsfordelene»! Dette er faktisk den offisielle, lokale holdningen per dato! Enda verre: I planen som gjaldt fram til 2019 sto det at «nytenkning og innovasjon anses som avgjørende i det boligsosiale arbeidet fremover». Man refererte i den sammenheng til at små tiltak kunne ha stor innvirkning. Sitat: «Et eksempel er at psykisk utviklingshemmede som er gamle og som i tillegg har omfattende somatiske lidelser tildeles plass på sykehjem fremfor at de bor videre i egen bolig med mange tjenester rundt seg». Heldigvis ble liknende formuleringer fjernet fra det framlagte forslaget til den nåværende planen. Men det skjedde først via det endelige kommunestyrevedtaket – etter tidlig initiativ fra Morten Moholdt fra Kristelig Folkeparti. Takk!

Nasjonalt er det ikke tvil om at reformen for utviklingshemmede har gått i revers på mange områder. Vi ser det både når det gjelder størrelse på bofellesskap, etablering av store bolig-ghettoer, en dramatisk reduksjon i jobb- og dagtilbud og stadig mer begrensede valgmuligheter for utviklingshemmede i hverdagen. De jevnlige reduksjonene i bemanning vi har vært vitne til, også lokalt, har selvsagt direkte og negativ innvirkning på utviklingshemmedes levekår.

Med dette grå bakteppet, er det likevel absolutt på sin plass å vise til de lysglimtene som nå trenger gjennom skydekket her i Sandefjord. Planleggingen av nytt arbeids- og aktivitetssenter for personer med nedsatt funksjonsevne er godt i gang. Selv om det etter hvert blir svært mange personer samlet på et sted i Helgerødveien, vil god planlegging forhåpentligvis kunne gi lokaliteter som kan møte de mange individuelle ønskene og behovene på en tilfredsstillende måte. Og oppstarten av planleggingen av den nye avlastningsboligen med treningsleiligheter er allerede nevnt.

Parallelt med planlegging av byggesakene er det startet et entusiastisk arbeid med å etablere et felles verdigrunnlag for de som arbeider med voksne utviklingshemmede i kommunen. Dette arbeidet skyter fart utover i 2022. Satsingen på rammeverket «positiv atferdsstøtte» (PAS) for å øke livskvalitet og håndtere utfordrende atferd er utvilsomt viktig og riktig. I dette ligger blant annet en erkjennelse av at det ikke er den utviklingshemmedes ønske å ha en utfordrende atferd, men at det er omgivelsenes manglende evne til å forstå han/henne som kan være årsak til et uheldig atferdsmønster. Når seksjonsleder Morten Uthaug og fag- og kvalitetsrådgiver Elisabeth Lohne Edvardsen i forrige HSO-møte fortalte om denne PAS-satsingen og om vektlegging av implementeringen av den nye og særs viktige, nasjonale veilederen «Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming», så vitnet det samtidig om grunnleggende, verdige holdninger. Og dette er holdninger som heldigvis er langt fra de som kom til syne i de omtalte boligsosiale handlingsplanene! Nå må alle gode krefter støtte oppunder det igangsatte arbeidet!

Dessverre har man i Sandefjord nokså konsekvent og nesten årlig lagt opp til å redusere tjenestenivået til utviklingshemmede med omfattende millionkutt. I den «nye» kommunen, fra og med 2017 til i dag, kan vi konstatere at det har vært politisk flertall for å redusere den årlige rammenfor tjenestene innenfor seksjon BOA (som har ansvar for tjenester til voksne utviklingshemmede) med brutale 17,5 millioner kroner! Dette om man tar med det foreslåtte kuttet på 2,35 millioner for 2022. Og – bare i 2019 og 2020 omfattet kuttene nesten 17 årsverk! Det er vel ingen som går rundt og innbiller seg at slike kutt ikke reelt reduserer omfang og kvalitet på tjenestene? – Jeg ser at det er kun et eneste parti, Venstre, som har fremmet et budsjettforslag hvor det siste kuttforslaget på 2,35 millioner kroner er reversert.

Det som gjør det hele enda mer uforståelig, er at det heller ikke er mulig å se at den nye og viktige satsingen innenfor seksjonen (jf. omtalte PAS og ny veileder), som krever faglig styrking med ca. fire årsverk sykepleiere/vernepleiere, er fulgt opp med friske midler!

Legges det opp til at faglig styrking skal finansieres med ytterligere intern reduksjon i antall direkte omsorgsutøvende hender? ---- Budsjettet for 2022 vedtas av kommunestyret den 16. desember. Da får vi kanskje svar?