I Italia og Tyskland er det en forbudssone på 500 meter fra land der det er strand eller badende. I Frankrike og Danmark gjelder forbudet 300 meter ut fra land. I Spania, Italia, Portugal, Frankrike og Tyskland har man bare lov til å kjøre vannscooter i dagslys, når det er fint vær og god sikt. En rekke av landene stiller også krav til registreringsskilt, egne førerkort og 18-årsgrense. I Norge er det nå ingen slike begrensninger eller krav.

I stortingsmeldingen om friluftsliv er regjeringen selv tydelig på at bruk av vannscooter kan medføre ulemper for blant annet naturmangfold og friluftsliv. Her påpeker regjeringen nettopp at motorisert ferdsel som vannscooterkjøring utgjør en sikkerhetsrisiko for dem som padler, seiler, ror eller bader. Innaskjærs og i en lang og trang fjord som Sandefjordsfjorden er sikkerhetsrisikoen åpenbar.

Med opphevelsen av vannscooterforskriften påhviler det kommunen et stort ansvar for å bevare vann, vassdrag og sjø som viktige rekreasjonsarenaer. Det blir viktig at kommunen nå hindrer at sjøens myke trafikanter fortrenges, og at rekreasjonsverdien for turgåere, hyttefolk, turister og alle de som oppholder seg ved kysten vår, på innsjøer og ved vassdrag, ikke reduseres. Kommunen har også et stort ansvar for å ivareta sårbar natur, fugle- og dyreliv. Vi mener kommunen bør gjennomgå bruken av kommunens sjøområder, ta nødvendige hensyn til natur og friluftsliv og utarbeide lokale forskrifter som regulerer bruken av vannscooter. Vi anbefaler derfor at kommunens folkevalgte og administrasjonen snarest går gjennom alle muligheter for å se hvilke kombinasjoner som best ivaretar natur- og friluftsinteressene i Sandefjord.

2. juni sendte Norsk Friluftsliv brev til norske kommuner. I brevet oppfordrer organisasjonen kommunene til å utarbeide lokale forskrifter og viser samtidig til regelverket kommunene kan benytte i arbeidet med egne forskrifter. Vi gjengir samtlige punkter:

1. Kommunen har hjemmel i motorferdselsloven til å fastsette lokale forskrifter om bruk av vannscootere i vassdrag og innsjøer der det ikke allerede er forbudt. Kommunen kan forby vannscooter på hele elle deler av arealet og/eller sette fartsbegrensninger på hele eller deler av arealet.

2. Kommunen har i den sentrale fartsforskriften hjemmel til å gi lokale forskrifter med fartsgrenser. Fartsgrensen i den lokale forskriften vil gjelde alle type fritidsfartøyer og kan ikke gjelde spesifikt for vannscooter. Den sentrale fartsforskriften har også generelle krav om aktsomhet, sikkerhet og hensyn til badende. Fartsforskriften er hjemlet etter havne – og farvannsloven.

3. Kommunen har hjemmel i havne- og farvannsloven mulighet til å begrense bruk av fartøy på sjøen av hensyn til friluftsliv, miljø, framkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk. Dette kan gjøres med en ordensforskrift som blant annet kan regulere bruk av vannscooter

på hele eller deler av kommunes sjøområde for å ivareta hensyn til trygg ferdsel, forsvarlig

forvaltning av farvannet, miljø eller friluftsliv. Reguleringene kan gjelder både fart og forbud.

Det er utarbeidet en forskriftsmal som kommunene må bruke: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-11-02-1040?q=ordensforskrift

4. I enkelte verneområder er bruk av vannscooter forbudt gjennom verneforskriftene. Disse

reguleringene blir videreført. Samferdselsdepartementet arbeider med en veileder for kommuner som vil utarbeide egne forskrifter, denne vil være klar i løpet av juni, men det er det ovennevnte lovverket som vil kunne regulere vannscootertrafikken.

Som miljøkunstnere føler vi et sterkt behov for å «mene noe» i denne saken. En rent hav og ren skjærgård handler ikke bare om oljeutslipp og plastsøppel. Støy er også forurensing. Fravær av støy er for de fleste av oss ensbetydende med en følelse av velvære og ro i sjelen. At Regjeringen er av en annen oppfatning endrer ikke på fakta. Én eneste støyende vannscooter kan ødelegge en sommerdag for tusenvis av badegjester, småbåtbrukere, hyttefolk og fastboende. Jo lenger vi venter med å regulere vannscootertrafikken, jo flere alvorlige ulykker vil vi oppleve og jo høyere vil konfliktnivået mellom vannscooterførerne og andre brukere av skjærgården bli. I et ellers gjennomregulert samfunn er det nå helt ok å la ungdommer fyke rundt på sjøen i 100–150 km/t. Det eneste kravet vi stiller til førerne er at de bruker redningsvest! Dette er ren og skjær galskap. At promillegrensen for disse dødsmaskinene er på 0,8 gjør ikke saken bedre. God sommer!