Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vår historie om utførsel av trelast hører med og har kanskje gjort det helt siden vikingtiden. Historiebokforfatter Knut Hougen skrev i 1928 at «den rikdommen som Norge eide i sine skoger helt fra den tidlige tid, har vært lite påaktet her hjemme.» I boka «Den norske sjøfarts historie» skrev Alexander Bugge at fra Viken og Østlandet har det vært fraktet både mastetømmer, bjelker og planker, kanskje helt siden vikingtiden. Leilendingenes innskrenkede rett til å hugge i jordeierens skog viste at skogen hadde en betydelig verdi. Og lovgivningen var så pass romslig at den tillot at sjøfolka ikke var nøyeregnende, for der var overflod av tømmer tilgjengelig i de norske skogene.
Vil stanse boliger i Carlsenkvartalet. – Ni av ti er enige med oss!
Trelast på norske skip
Ved år 1200 var utførsel av norsk gran og furu i full gang til Storbritannia, og eksporten økte gjennom hele hundreåret. Fra år 1300 eksporterte Norge 20 til 30 skipslaster med gran og furu til England. Så godt som alt ble fraktet på norske skip. Tyskerne, derimot, eksporterte og importerte mye på tyske skip. Ifølge historiebokforfatter Knut Hougen hadde den norske tømmereksporten sin storhetstid fram til år 1300. Da overtok de tyske hanseatene det meste av tømmertransporten fra Norge. Trelast på norske skip hadde tatt seg betydelig opp, men kunne heller ikke garantere en trygg og framgangsrik framtid for det lille samfunnet på Sandar-prestens grunn.
Diskusjonen om utnyttelse av Carlsenkvartalet har pågått i flere omganger helt siden begynnelsen av 2000-tallet, og lenge etter at tømmerhandler Hermann Carlsens etterfølgere hadde nedlagt sin virksomhet i Sandefjords havnestrøk. Potensielle utbyggere ønsket imidlertid å bruke denne plassen i byens havnestrøk til å bygge leilighetsblokker. Tanken om at havna skulle bli en brukbar skipshavn for små lystbåter lot vente på seg. Større og mindre skip fant etter hvert sin ankerplass ved Framnæs, ved Kamfjordverven og i flere andre områder i indre del av Sandefjordsfjorden, og også i Lahelle innerst i Tønsbergfjorden.
Rekreasjonsplanen må ikke glemme Brygga! Der vil vi ha Bryggetorget og ikke blokker.
Informasjon og debatt
Sandefjord må kunne tilby informasjon og debatt om byens tidlige sjøfartshistorie, og vi mener at den hittil uutnyttede delen av vårt kommunale bryggeområde i Sandefjord bør bli bedre utnyttet enn det er i dag, spesielt for å vise fram vår bys unike historie på alle hav. Vi mener at dette verdifulle havneområdet ikke bør fylles med store leilighetsbygg.
Helt fra 1200-tallet var vi på vei til å bli en stormakt til sjøs. Fram til denne dag har lille Norge og enda mindre Sandefjord og de få sandefjordinger hjemmehørende her lokalt, uttalt oss om hva sandefjordinger mener generelt og spesielt om internasjonal skipsfart. Det er derfor bra om kommunen endelig omfavner ideen om å markere et sterkt synlig minne fra vikingtiden med Gaia i vikingpaviljongen på Bryggetorget.
Bryggetorget i Carlsenkvartalet kan bli møteplass for byens innbyggere, hyttefolk og turister
Skipsfarts- og skipsbyggingsby
Sandefjord har først og fremst vært en skipsfarts- og skipsbyggingsby, som da Ernest Shackeltons skip «Endurance» ble bygget på Framnæs i 1912 og skoleskipet «Christian Radich» ble bygget der i 1937. Begge er bygget på grunnlag av skipsfartstradisjonene her i byen, helt tilbake til vikingtidens Gokstadskipet, eller tilbake til seilskutefarten på 1700-tallet og fram til norsk shipping endret karakter og hvalfangsten tok til på 1800- og 1900-tallet.
Vi vil at turister skal kunne legge til kai ved Bryggetorget med eget fartøy og oppsøke vår påtenkte hjemmehavn med historisk tilsnitt. Vi har tatt imot skuter og skip av alle slag til alle tider og vil nå gi gjestene følelsen av at de er kommet til rett plass i rett tid.
Forfatteren av Sandefjords historie i to bind, Finn Olstad, innleder sin historieberetning i Bind 1 (Strandsitter og verdensborger) etter at hvalfangsten kom i stand rundt Antarktis i Sørishavet med følgende ord: Fra Sandefjord dro de ut, de flytende fettkokeriene og de hissige, små hvalbåtene.
Den eldre garde vandret på enda eldre stier
«Hvalær, båtær og pengær»
Og han kunne føyd til: Med de dyktige sjøfolkene om bord dro de til det øde og iskalde Sørishavet rundt Antarktis. Dit kom de levende fettbergene som skulle gi levebrød, rikdom og heder; «hvalær, båtær og pengær», som noen mente var den sandefjordske «hellige treenighet».
På Bryggetorget bør det planlegges en mathall som spesialiserer seg på mat fra alle verdensdeler, slik sandefjordinger har opplevd det som mannskap på sandefjordskip eller som besøkende i havnebyer ved alle verdenshav. Vi håper og tror at Bryggetorget skal bli et sted å vise fram og fortelle om alle deler av vår bys sjøfartshistorie, i tillegg til det som Hvalfangstmuseet helt fra 1917 har gjort på en fortreffelig måte.
Vår sjøfartshistorie er en naturlig og viktig del av vårt lands historie på havet.