Gå til sidens hovedinnhold

Vårt viktigste vern mot terror er reflekterte ungdommer

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Til sommeren er det 10 år siden terroren rammet Norge. Vi svarte aldri mer. Likevel skjedde det igjen. Vi har dårlig tid.

Det går en rød tråd i Norges historie. Fra 9. april til 22. juli.

Det er mye som skiller historien om Holocaust i Norge, og terroren i 2011. Holocaust var et folkemord satt i system, der mennesker ble tall og familier utslettet. Angrepet på Utøya og regjeringskvartalet var utført av en ensom terrorist, mot et politisk parti han ga skylden for multikulturalisme og innvandring.

Likevel er det en fellesnevner: Hvordan ekstreme holdninger oppstår, tar overhånd og liv.

Da 22. juli-kommisjonen avla sin rapport i august 2012, rettet den kraftig kritikk mot beredskapen på sommerdagen i 2011. Selv om mye kunne vært gjort annerledes, kan selv ikke omfattende overvåking, veisperringer og raskere utrykning endre på en ekstrem overbevisning.

Å forebygge terror handler om så mye mer enn det materielle. Det handler om å hente inn igjen de som glir ut av fellesskapet før det er for sent. Å gi barn og ungdom verktøyene og kunnskapen for å delta i demokratiet og skape en bedre verden. At unge tidlig forstår og tåler uenighet – og at man til og med kan lære av det.

I Norge har vi verdensledende institusjoner og sentre som tilbyr tusenvis av ungdommer hvert eneste år opplæring i demokrati og de aller mørkeste kapitlene i vår historie. I hovedutvalgsmøtet for utdanning i juni vedtok et enstemmig utvalg at vi ønsket en ordning som gir flest mulig elever i Vestfold og Telemark muligheten til å reise til for eksempel Holocaust-senteret i Oslo, 22. juli-senteret eller Utøyas demokrativerksted.

Fordi holdningene som tok liv for 10 år siden har på ingen måte svunnet hen. De har vokst seg kraftigere. Nazister arrangerer demonstrasjoner mot islam, og marsjerer i åpne gater med hvite skjorter og vaiende flagg. Filter Nyheter kunne denne våren avsløre hvordan nynazisten Hans Jørgen Lysglimt Johansen rekrutterer unge utstøtte gutter over nettplattformen Discord. På lukkede forum pisker Johansen opp stemningen mot det multikulturelle samfunnet, Black Lives Matter-bevegelsen og oppvigler ungdommene til aksjon.

Samtidig har konspirasjonsteorier florert som følge av koronapandemien, og stadig flere, unge som eldre, trekkes ned i kaninhull der grensene mellom fakta og fiksjon viskes ut.

Det er en livsfarlig utvikling.

Derfor er det avgjørende at historieformidling og demokratiopplæring går hånd i hånd når nye generasjoner skal tolke, forstå og reflektere over de ekstreme strømningene som sprer seg.

«Du må kjenne fortida for å skjønne nåtida og skue inn i framtida.» Sitatet er hentet fra en gammel LO-plakat som henger i det gamle kafébygget på Utøya. I samme bygg ble 13 ungdommer skutt og drept 22. juli.

Til sommeren er det 10 år siden terroren rammet Norge. Vi svarte aldri mer. Likevel skjedde det igjen. Johanne Zhangjia Ihle-Hansen ble drept av nok en utstøtt vestkantgutt, hjernevasket på høyreekstreme forum. Muslimer i fredelig bønn ble angrepet i Al-Noor-moskeen i Bærum.

Det er på tide med et oppgjør med disse holdningene. Det arbeidet må starte i skolen. For vårt viktigste vern mot høyreekstreme holdninger er ikke nye veisperringer. Det er reflekterte ungdommer.

Kommentarer til denne saken