FINN FEILENE: Utkjøringen til Ringveien fra Kvartsveien krysser et gang- og sykkelfelt. Det er det ikke alle som legger merke til, eller tar hensyn til. Liknende eksempler fins mange steder.
Paal Even Nygaard

Når farge og skilt mangler

Hvor er markeringene i asfalten når vi trenger dem? Eller skiltene?
Publisert

Til Ringveien ved Pindsle er det flere utkjøringer fra mindre veier. Én av dem er fra Feltspatveien. Her er gang- og sykkelveien markert med hvitmalte fotgjengerstriper over veien.

En bilist blir altså informert, alternativt advart, om å utvise aktsomhet.

Et par hundre meter unna på den samme gang- og sykkelveien, der veien fra Nygård bo- og behandlingssenter går ut i Ringveien, er det ingen slike fotgjengerstriper. Det er riktignok noen mindre hvite trekanter malt ned i asfalten, men de er helt ute ved Ringveien, slik at naturlig stoppunkt for bilisten først er når han eller hun har passert gang- og sykkelveien.

Dessuten er sikten til hver side, for bilisten, nærmest lik null grunnet hekk på begge sider. Selv en åtteåring i normal fysisk form vil klare å passere krysningspunktet i en fart på 15-20 kilometer i timen.

Ifølge lovgivningen er det syklistene, de myke trafikantene, som har vikeplikt i slike krysningspunkter. Og dem fins det langt flere av enn dette og disse punktene på Pindsle. De fins overalt - i hele kommunen.

De er potensielle drapsfeller alle sammen.

Noen steder i kommunen, som i Skiringssalveien forbi jernbanestasjonen, er det malt sykkelfelt i asfalten. Det burde vært mer. Det burde vært langt mer.

Danmark har det. Sverige har det. Nederland har det. Oslo og Stavanger har noe av det.

Men Sandefjord? Som kaller seg sykkelby?

Om ikke lenge starter arbeidet med å bygge ut sykehjemmet på Nygård. Da vil den nevnte utkjøringen bli trafikkert av utallige kjøretøyer, mange av dem av det tunge slaget, daglig.

Hvor mange potensielt farlige situasjoner åpner ikke dette for?

Alternativt livsfarlige.

Til nå er ikke nevnt utkjøringer fra private veier og gårdsplasser til gang- og sykkelveier. Slike fins det mengder av.

Potensielt ignorante bilister med mangelfullt utviklede evner eller empati bør merke seg dette, fordi de risikerer å møte syklister med liknende defekter. Eller barn og unge som ikke vet bedre. Disse syklistene kan ha en falsk trygghet nettopp fordi de ferdes på et gang- og sykkelfelt.

Andre syklister kjenner farene og holder seg i veibanen. Det er som regel det tryggeste – med noen unntak.

Som når de uheldigvis blir passert av sjåfører i kategorien to avsnitt over. Som gjerne barberer deg på leggen med sin høyre forskjerm og sitt sinne.

Hvor mye koster noe maling i asfalten? Noen opphøyde krysningsfelt? Noen skilt som gjør bilister, og myke trafikanter, oppmerksomme på at de er i ferd med å nærme seg et potensielt farlig punkt?

Koster det mer enn utallige operasjoner og opptreninge av skadde? Koster det mer enn liv i rullestol. Koster det mer enn smerte og sorg?

Koster det mer enn liv?

Neppe.

Artikkeltags