Gå til sidens hovedinnhold

Vi er alle vernepliktige

Den brede folkelige medlemsorganisasjonen Folk og Forsvar kan i år markere sine første 70 år. Det er både en begivenhet og en påminnelse. En påminnelse om at fred og frihet ikke er noe selvsagt, ingen naturtilstand vi kan ta for gitt. Demokrati, personlig frihet og en trygg fredstilstand er noe det må arbeides for – hver dag, i konstant beredskap og årvåkenhet.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det var krigens og okkupasjonens smertelige og dyrekjøpte erfaringer som fikk Forsvarskommisjonen av 1946 (med Trygve Bratteli som leder) til å utforme etterkrigstidens forsvarspolitikk og det vi kaller totalforsvarskonseptet. Det betyr at i et lite land må alle ressurser tas i bruk, militære og sivile, for å forsvare landet. Ideen om totalforsvaret inneholder også et element av opplysningsarbeid slik at den psykologiske forsvarsberedskapen i befolkningen opprettholdes.

Folkelig engasjement

Det er her Folk og Forsvar kom inn. Daværende statsminister Einar Gerhardsen tok initiativ og foreslo en egen sentralforening for landets forsvar, der de store organisasjonene i arbeidslivet (les: LO og dagens NHO) pluss de landsomfattende frivillige foreningene kunne samarbeide om et folkelig engasjement for nødvendig militær beredskap. I tillegg til disse var det mange lærere og journalister som gikk inn for saken. Lærerne fordi de hadde opplevd okkupasjonsmaktens og nazimyndighetenes forsøk på å påvirke og ensrette ungdommen under okkupasjonen, journalistene fordi de hadde levd under sensur og ideologisk undertrykkelse gjennom fem lange krigsår. Også disse viktige aktørene ville være med på å bygge forsvarsvilje og «samfunnsånd». Det siste er det vi under koronapandemien kaller tillitssamfunnet.

Det er verdt å merke seg at stortingsvedtaket om å opprette Folk og Forsvar var enstemmig i 1950. Også de 11 kommunistene som representerte NKP, stemte for.

Paraplyorganisasjon

Folk og Forsvar var og er en paraplyorganisasjon, i dag med 60 medlemmer. Det betyr ikke at hver og en som er medlem av de frivillige organisasjonene automatisk også er med i Folk og Forsvar gjennom kollektivt, tvunget medlemskap. Det er de landsdekkende foreningene som er tilsluttet.

I løpet av disse 70 årene siden stiftelsen 26. februar 1951 har det vært drevet et omfattende, nøytralt og faktabasert saklig opplysningsarbeid. Jeg sier saklig, for i et land med «motstridende» interesser og ulike samfunnssyn er man nødt til å holde tunga rett i munnen og holde seg til det som forener, ikke det som splitter. Forsvaret av Norge er det som forener. Det samme er synet på demokrati, frihet og menneskerettigheter. LO og NHO bytter på å ha ledervervet og nestlederposisjonen i Folk og Forsvar. Uansett partipolitiske posisjoner er man enig om det vesentligste. For øvrig er ikke de politiske partiene medlemmer, bare ungdomsorganisasjonene kan være med – som ungdom.

U-partier på høyreside og i sentrum

Her vil noen merke seg at det i jubileumsåret bare er ungdomspartier på høyresiden og i sentrum som er med i Folk og Forsvar: Unge Høyres Landsforbund, Frps Ungdom, Senterungdommen og Unge Venstre. Fraværende er AUF, Sosialistisk Ungdom (SV), Rød Ungdom og MDGs ungdomsorganisasjon Grønn Ungdom. Heller ikke Natur og Ungdom støtter Folk og Forsvar.

Selv legger jeg ikke altfor stor vekt på dette fraværet, selv om f.eks. AUF var med fra starten. Jeg er temmelig overbevist om at også disse medlemmene vil stille opp for fedrelandet om alvorlig krise eller krig truer.

I sosiale medier

Gjennom de syv tiårene har opplysningsarbeidet hatt forskjellige former og benyttet ulike kanaler. Det har vært ambulerende forsvarsutstillinger (en av dem ble åpnet av daværende kronprins Olav), kontaktkonferanser og ikke minst konferanser der skoleungdom er en sentral målgruppe. Selvsagt skjer dagens informasjonsarbeid via moderne kanaler og sosiale medier.

Dagens situasjon for forsvarsevne og forsvarsvilje er krevende. Vi opplever stormaktsrivalisering tett opp til våre grenser, og for et lite land er det om å gjøre å bevare en regelstyrt verdensorden, ha venner og allierte samtidig som vi beroliger og viser måtehold i enkelte situasjoner.

«Vi er alle vernepliktige»

Den nye forsvarssjefen, general Eirik Johan Kristoffersen, har mange gode betraktninger i Folk og Forsvars jubileumsskrift. Han vektlegger totalforsvaret, tillitssamfunnet, behovet for robust vern mot psykologisk krigføring og påvirkningsaksjoner utenfra slik bl.a. amerikanske velgere ble utsatt for i 2016, cyberforsvaret og -sikkerheten som alle har et ansvar for. Og han avslutter slik: «Vi har et vernepliktsbasert forsvar i Norge. Det betyr at alle unge menn og kvinner kan bli innkalt til førstegangstjeneste. Men vi er alle vernepliktige».

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.