Bevegelsen ønsker nybygg i menneskelig målestokk, hvor hus i samme kvartal og gate danner en helhet. Mens arkitekter ofte tegner bygg som står i kontrast til eksisterende bebyggelse, mener Arkitekturopprøret at nybygg må tilpasse seg omgivelsene ved å bruke tradisjonelle størrelser, materialer og formspråk.

I Norge har Arkitekturopprøret vært aktivt siden 2016, og bevegelsen fikk stor oppmerksomhet i norske medier i 2021. Særlig har opprøret fått følgere på Instagram ved å vise bilder av vakre bygg som ble revet, samt av modernistiske bygg som ble erstattet av bygg i tradisjonell stil. Audun Engh, Saher Sourouki og Erik Holm har vært talspersoner for bevegelsen i Norge.

Mer skjønnhet og harmoni, takk!

Sivilarkitekt Eskild Narum Bakken har beskrevet Arkitekturopprøret som en «uensartet bevegelse med sprikende fokus», men fellesnevneren er at deltagerne er misfornøyde med «hvordan det bygde miljø er utformet og organisert».

Høyt på arkitektenes ønskeliste står skjønnhet, harmoni, variasjon, småskala, ornamentikk og brukermedvirkning, det siste med en oppfatning om at demokratiet fungerer utilstrekkelig i plan- og byggesaker, og at lokal byggeskikk er et poeng i seg selv. Kravene som Arkitekturopprøret stiller, er blitt tatt opp i Stortinget, og Unge Høyre har vedtatt en resolusjon som støtter bevegelsen.

Menneskelig målestokk

Det norske arkitekturopprøret har som program å oppnå

1) En menneskelig målestokk i arkitekturen; hus som passer oss i størrelse og høyde.

2) Hus som skaper orden og sammenheng – rekker, gater, sluttede kvartaler og skjermede plasser. Hus som taler til oss på et språk vi forstår: Anerkjente former, gode materialer, kyndig komposisjon og omtenksom detaljering.

3) Hus som respekterer stedet og passer til eksisterende hus i type og størrelse.

4) Fri bane for bygg i tradisjonell form.

Nei til høybygg og lange ubrutte fasader

Arkitekturopprøret ønsker ikke høybygg som rager over oss, og heller ikke lange ubrutte fasader som står i vår vei.

Og her lokalt, i vår tradisjonsrike og verneverdige bebyggelse i Thaulows gate, Kransbindergaten og Bjerggata ser vi nå at vi kan få moderne, firkantede blokker på nye Carlsenkvartalet, helt inntil vår mer enn 100 år gamle bebyggelse.

Samtidig ser vi nå ut til å være på vei inn i en verden med byggeprosjekter hvor arkitekter og byggherrer stadig får større og friere spillerom til å utforme våre boligarealer og våre byrom uten påvirkning fra oss som bor her.