Det er neimen ikke godt for menigmann å vite hva han skal gjøre, få år etter at vi har gjennomført en lokalpolitisk reform i vårt distrikt, der vi slo sammen det daværende Sandefjord som hadde vel 40.000 innbyggere med nabokommunene Andebu og Stokke (minus Vear som gikk til Tønsberg). Dermed ble det skapt et nytt Sandefjord som ble Vestfolds største by med vel 60.000 innbyggere.

Trodde vi hadde gjort det veldig bra

Da hadde vi daværende Høyre-statsråd Jan Tore Sanner med på råd, og vi trodde vi hadde gjort det veldig bra.

Men så leser vi i Sandefjords Blad den 14. juli 2021 at to sentrale Høyre-folk og regjeringsmedlemmer, Nikolai Astrup og Linda Hofstad Helleland, mener at vi i Norge heller bør «satse på småbyene». De viser til det de kaller «ny forskning», uten å spesifisere hva det er. Jeg vil fortsatt heller satse på egne og andres lokale erfaringer og oppfatninger som kommer til syne i vår lokalavis, på avissiden for meninger og innspill.

«Klosser» må ikke bli normen

Ja, Harald Bostrøm, du har rett. Vi må ikke la «klosser» bli normen ved byutviklingen av vårt Sandefjord, verken på Asnes eller andre steder langs sjøfronten. Vi skal heller ikke la kaféeier og kulturarrangør Lotte Gaarder i Bakgården få rett i sin dystre oppfatning om at utbyggingen og fortettingen i Sandefjord domineres av «gigaklosser». At fotokunstner Peter Lukas mener at forandringene byen har gjennomgått, er «det mest groteske han har sett», er jo sterkt å beklage. Men jeg ser jo godt at utbyggere lokalt kunne vært flinkere til å få fram også Sandefjords gode sider.

Vi har nok mye vi kan gjøre annerledes når vi utvikler byen vår. Først og fremst må vi framheve våre særpreg: Vår nærhet til fjorden og dens historiske betydning for vår utvikling. Brygga, stranden, havnen og fjorden utover mot de store hav startet vår historie. Disse har hver sin historie fra lenge før Sandefjord forekom som navn på en boplass. Det dominerende utbyggerfirmaet Hjertnes Eiendom har en rekke ganger foreslått en utbyggingsform som ikke er blitt akseptert av det politiske flertallet i kommunestyret. Det er politikerne som bestemmer. De bor her, og må se velgerne i øynene ved neste lokalvalg. Utbyggerne av Carlsenkvartalet har ved minst én anledning kastet kortene, men ikke lenger unna enn at de har funnet dem tilbake.

Hvor er utbygger?

Når dét er sagt, vil jeg bemerke at i avtalen som samarbeidet mellom kommunen og utbygger baseres på, i Erklæringen fra 1962, heter det at «Festeren plikter å holde både bygningene og den ubebygde grunn i ordentlig stand, og er underkastet det ettersyn som kommunen måtte la foreta. Blir vedlikeholdet forsømt, kan kommunen la det utføres på festerens bekostning. Det kan pålegges festeren å sette opp, samt vedlikeholde, gjerde i samsvar med bygningsmyndighetene og/eller veimyndighetens bestemmelser.»

Vi andre som får anledning til å bruke de 20 garasjene som står på den kommunale tomta, mot fast leiepris, har krav om å vedlikeholde garasjene. Vi har i hvert fall dugnad på garasjene én gang i året, samt forefallende reparasjoner resten av året. Men det er lenge siden jeg har sett folk fra Carlsenkvartalet der på tilsvarende dugnad. Nå midt i ferietiden er ikke Carlsenkvartalet anno 2021 akkurat den mest fristende sjøfront med restaurantmiljø slik vi ønsker oss i Sandefjord.

Viljen som ødelegger

Tiden bør for lengst være inne for at våre politikere nå må se på utbyggernes lov- og avtaleverk overfor kommunen, og hvor lenge vi skal behøve å vente før det kan finnes en utbyggingsløsning som kan tilfredsstille lokalbefolkningen. Det er ikke størrelsen som eventuelt vil ødelegge byen vår. Det er viljen. Vi kan ikke fortsette med å bygge ned vår bys sjøfartstradisjon og vår kontakt med fjorden og havet. Det ville gjøre oss historieløse og uinteressante.

I stedet for å bygge ned og viske bort historien, bør vi vise den fram, snakke den fram og aktivt bidra til å engasjere nye hoder med sans for ny teknologi, for å forsterke betydningen av historien ved å dra nytte av dagens nye teknologi.

Kloke ord fra rådmannen

I sin konklusjon i forslaget til ny kommuneplan (arealdel) 2023–2035 skriver rådmannen:

«Tilgjengelighet til sjøen og større, sammenhengende grøntarealer, er i kombinasjon med gode bomiljøer, god offentlig infrastruktur, god arbeidsplassdekning og levende sentrumsområder blant de viktigste tiltakene kommunen har for å beholde eksisterende og tiltrekke seg nye innbyggere i tråd med kommunens overordnede målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel og strategisk næringsplan».

Så sant våre politikere er enige med rådmannen i dette, skulle det ligge godt til rette for gode opplevelser også i mellomstore Sandefjord i årene framover. I alle fall får vi si oss enig i den litt fattige trøsten i Alf Prøysens ord: «Sola skin på deg så skuggen fell på meg, men graset er grønt for æille …».