Man har engasjert Agenda Kaupang for å lage en rapport som skal hjelpe kommunen i å ta de riktige valgene og å angi økonomien i planen. Arbeidet har også involvert blant annet foresatte, ansatte og Rådet for funksjonshemmede.

Alt vel så langt!

Et liv innenfor gjerder

Men før jeg går videre litt om bakgrunnen for planen.

Mennesker med utviklingshemming og autismespekteret ble vanligvis flyttet hjemmefra som barn/unge og plassert, og bodde fram til slutten av 1980- tallet, ofte på store institusjoner. Disse lå spredt rundt omkring i hele Norge, og de utviklingshemmede hadde nesten hele sitt liv innenfor disse gjerdene. Der bodde og arbeidet de, de gikk på skole og hadde alle fritidsaktiviteter der.

Opinion for endring

Men etter at det ble avdekket flere grusomme episoder på flere av institusjonene, der bruk av tvang og vold og overgrep mot de mest sårbare blant oss ble dokumentert, vokste det fram en opinion i befolkningen som resulterte i HVPU-reformen eller Ansvarsreformen som den ble kalt på folkemunne. Reformen skulle gi de utviklingshemmede de samme rettigheter og plikter som andre innbyggere, og de skulle få bo, jobbe, gå på skole og leve sine liv side om side med alle andre, i sin hjemkommune- eller der de ønsket å bo.

Institusjonene skulle bort og små bofellesskap på inntil seks beboere og samordnede boliger skulle etableres. Man skulle innlemme og inkludere de utviklingshemmede, og mangfoldet i befolkningen skulle bli synlig- og ingen skulle gjemmes bort.

Vel, dette var kortversjonen og et forsøk på å gi befolkningen innblikk i de store linjene og tankene bak reformen.

Mange på samme sted

Snart 30 år senere har de fleste kommuner i Norge utfordringer med å få dette til. I Sandefjord har vi fått stadig flere store bofellesskap- enkelte har mellom 10 og 16 beboere- mange er beboere er avhengige av betydelig praktisk bistand og helsehjelp, og pårørende har over flere år opplevd en evig kamp med nedbemanning i bofellesskapene og i tjenestetilbudene, og er bekymret over svekket livskvalitet til sine kjære.

I takt med nedbemanning i BOA har man i stadig større grad opplevd at denne gruppen i mindre grad får levd liv på linje med andre innbyggere hva angår deltakelse i det offentlige rom, fritidsaktiviteter, ferie og til selv å få ta egne valg.

På tide å tenke nytt

Mange blir lenge boende hjemme, da bygging av nye boliger går langsomt. De utviklingshemmede har generelt dårligere helse enn andre, deltar mindre enn andre i samfunnet og i aktiviteter, er mer ensomme og slik kunne jeg fortsatt. Kommunen sliter med stram økonomi, og det var på tide å tenke nytt og ta tak i Sandefjord.

Agenda Kaupang fikk, som tidligere nevnt, oppdraget for å lage en rapport som skulle veilede kommunen til å gjøre gode veivalg videre. Og etter lang og grundig jobb ønsket administrasjonen at politikerne skulle vedta planens første del forrige måned.

Skal spares

Planen legger opp til at flere utviklingshemmede skal bo alene i egen bolig og motta ambulante tjenester, de skal med andre ord klare seg mer selv. Altså på lik linje. Dette skal man blant annet klare ved å ta i bruk nye tekniske løsninger og der kun de med størst hjelpebehov skal bo i bofellesskap. Innsparingene anslås til 40 millioner kroner, et enormt beløp.

Kan dette virkelig være mulig? Kan vi gi en sårbar gruppe med store og ulike behov for omsorg og hjelp bedre livskvalitet På Lik linje med oss andre, samtidig som man sparer så mye penger?

Mulig å spare så mye?

Vi i Venstre anerkjenner den store og grundige jobben administrasjonen sammen med ressursgruppen har gjort, men ønsket at planen skulle legges ut på høring da den kom til HSO for godkjenning, slik at interesseorganisasjoner, forskermiljø og andre aktuelle parter skulle få komme med innspill. Vi var bekymret over om den store innsparingen Agenda Kaupang forespeilet kommunen er reell, og ville gå en ekstra runde for å kvalitetssikre planen, som man tenker skal gjelde de neste 30 årene.

Fikk til høring

Kommunedirektørens innstilling var å godkjenne planen, men Venstre la fram et forslag om å sende planen ut på høring, noe som er helt vanlig prosedyre for en så omfattende plan. Etter mye diskusjon og debatt fikk vi med oss KrF, Høyre, Frp og uavhengige representanter. Men Ap ville banke planen gjennom uten å åpne for en demokratisk høring.

Dette var for Venstre overraskende, men heldigvis vant vårt forslag fram og planen ble sendt ut på høring. Nå foreligger høringsinnspillene, og selv om de ikke var så menge, er de viktige innspill, og de langt på vei bekreftet vår bekymring over om det er mulig å spare så mye penger samtidig som man skal gi økt livskvalitet til gruppen.

Vi vil følge saken tett

Venstre vil følge saken tett da vi bryr oss om de svake i samfunnet! De utviklingshemmede skal ikke være en innsparingspost, og vi tenker det er på høy tid at de får livskvalitet På Lik linje med andre! Og vi er også svært opptatte av at de som jobber i BOA, skal få mulighet til å gjøre en jobb de er stolte av og at de skal kjenne de har riktig kompetanse til å utføre jobben!

Vi er stolte og ydmyke over all den jobb som gjøres på gulvet i BOA, og vi vil fortsette å jobbe for at ressursene og kompetansen til dem som har skoa på skal bli bedre. De gjør en av de viktigste jobbene i samfunnet vårt!

Det er hvordan vi tar vare på de svakeste som viser hva slags samfunn vi er, og Venstre skal ikke glemme de utviklingshemmede!

Trenger gjennomslag

Vi i Venstre vil være konstruktive og fortsette å søke samarbeid med andre partier slik at vi kan få gjennomslag for gode tiltak for de mest sårbare av kommunens innbyggere! Vi vil følge med på arbeidet med Handlingsplanen, slik at den tar med seg de viktigste høringsinnspillene.

Så får vi håpe at Ap lokalt vil jobber inn mot Regjeringen, for å sørge for at de mellomstore kommunene får økte tilskudd, slik at vi som lokalpolitikere kan klare å gi alle våre innbyggere livskvalitet På Lik linje som deg og meg!