Gå til sidens hovedinnhold

Vi lager gjerne støy i skolestruktursaken

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I kommunestyremøtet den 20. mai fremmet SVs representant, Charlotte Jahren Øverbye, følgende forslag, på vegne av SV, Mdg, Rødt og Trine Rønning (uavh.) i skolestruktursaken:

«Videre prosess knyttet til en helhetlig skolestruktur, inklusive skolekretsgrenser, skal omfatte samtlige skoler som den gjennomførte høringen omhandlet. Dette skal håndteres i en tematisk kommunedelplan, i forbindelse med den kommende rulleringen av kommuneplanen.»

I innstillingen til sakens siste avsnitt skriver rådmannen at han «understreker at etter beslutninger knyttet til valg av tomt, fastsetting av planprogram, endring av skolekretser og nedleggelser av skoler på Vesterøya, vil videre arbeid med helhetlig skolestruktur foreslås håndtert i en kommunedelplan».

Det betyr at skolene på Vesterøya ikke blir med i en kommunedelplan. Begrunnelsen er visst at det vil ta for lang tid å starte bygging av en ny storskole der, hvis dette tas med i kommunedelplanen.

Vi mente det var en underlig begrunnelse, siden det nå skal finnes en ny tomt, som ikke ligger på dyrkbar mark. Rådmannen selv har uttalt at bygging av ny storskole på Vesterøya sannsynligvis ikke kan starte før i 2025.

Vi mente at alle de tre barneskolene på Vesterøya også måtte være med inn i den kommende rulleringen av kommuneplanen.

I innstillingens siste avsnitt nevner rådmannen altså viktigheten en helhetlig skolestruktur. Vi mente at en helhetlig skolestruktur må inkludere alle skolene som høringen omfatter. Hvis ikke det skjer, kan vi ikke snakke om en helhetlig skolestruktur. Og for at skolestrukturen virkelig skal være helhetlig, så mente vi at vi blant annet skulle vurdere de følgende momentene:

– Elevenes psykososiale miljø og læringsmiljø. Skoleansattes arbeidsmiljø. Foresattes opplevelser av trygghet for sine barn.

– Befolkningsendringer. Boligbygging. Nærmiljøene som berøres av bygging av nye skoler og nedleggelse av gamle skoler.

– Utbygging av trafikksikkert veinett, gang- og sykkelstier.

– Folkehelseperspektivet. Skal barna gå, sykle eller kjøres til skolen?

– Hvorvidt gamle skoler kan renoveres. Om det kan bygges flere mindre skoler, ikke bare noen få store. Dette er viktig i et miljø- og klimaperspektiv. FNs bærekraftsmål bør være sentrale her.

Forslaget vårt i kommunestyret falt med fem mot 40 stemmer.

Et nesten likelydende forslag ble fremmet på vegne av SV og Mdg i hovedutvalget for kunnskap, barn og unge (Kbu) den 12. mai. Det fikk bare våre to stemmer.

I disse to møtene var det første gang vi folkevalgte fikk høringsuttalelsene fra innbyggerne til behandling. Skjønt behandling. Høringssvarene ble knapt omtalt, verken av rådmannen eller av flertallet av de folkevalgte.

Skolestruktursaken i gamle Sandefjord kommune er trolig den største og viktigste saken vi skal ta stilling til på årevis. Den vil påvirke generasjoner av barn og unge. Derfor er det ekstra viktig å sikre en god demokratisk forankring av skolestrukturen i befolkningen. Mange innbyggere mener prosessen ikke har vært demokratisk.

Vi mener at vi burde ta høringssvarene med i en bred anlagt prosess i forbindelse med rullering av kommuneplanen. Da vil vi sikre at prosessen ble demokratisk og at innbyggerne ble hørt.

I debatten om skolestruktursaken i kommunestyremøtet den 20. mai, og i Kbu 12. mai, ble vi beskyldt for å ville utsette skolestrukturprosessen unødig. Vi mener at dette er en tverr tolkning av forslaget vårt. Vi ønsker å bruke tiden vi faktisk har fornuftig.

I debatten i kommunestyret 20. mai ble vi også beskyldt for å lage støy i denne saken. Hvis det å be om gode vurderinger av sentrale momenter er «å lage støy», vel, så lager vi gjerne støy. Hvis det å sikre en god demokratisk forankring av skolestrukturen i befolkningen er «å lage støy», så lager vi også gjerne støy.

Kommentarer til denne saken