Tidligere skjedde volden kanskje mer i det skjulte, uten stor offentlig debatt, nå snakker vi åpent om det – heldigvis. Undersøkelser og utspørringer i mange slags miljøer har gitt oss innblikk og innsikt i forhold som vekker uro og påkaller sympati med dem som rammes, men også sterke følelsesmessige reaksjoner.

Vi må gjøre noe med det.

VIktig tema

Tirsdag 21. mars skal Hovedutvalg for helse, sosial og omsorg behandle en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Planen er helt klart den viktigste saken vi folkevalgte skal behandle denne kvelden. Hovedutvalg for kunnskap, barn og unge skal ta tak i samme tema. Det er ganske naturlig, for de yngste er blant de mest sårbare gruppene når det kommer til vold og overgrep. Mennesker i andre aldersgrupper står i en lignende situasjon.

Handlingsplanen står ikke alene på dette møtet. En årsrapport for overgrepsmottaket i Sandefjord gir et tilsvarende dystert bilde, og begge saker danner et svart bakgrunnsteppe: De 121 registrerte overgrepstilfellene i fjoråret tilsvarer en økning på 21 prosent fra året før. Krisesenteret i Tønsberg ble oppsøkt av 15 voksne og 20 barn fra Sandefjord. De bodde der – på flukt fra vold og overgrep – i 891 dager.

Stort samfunnsproblem

Vold i nære relasjoner er med andre ord et stort samfunnsproblem, og kampen mot overgrepene er en offentlig oppgave og et offentlig ansvar. Det må vi alle ta inn over oss.

For volden skaper utrygghet, kan medføre helseskader og river grunnlaget under hvert enkelt menneskes livsutfoldelse. Psykiske skader kan følge en person gjennom svært lang tid, i ekstreme tilfelle hele livet.

I barne- og ungdomsårene

En av de mest urovekkende sidene ved problemet er overgrep i form av seksuelt press som skjer i barne- og ungdomstiden. I saken som er utredet av kommunens administrasjon, er det vist til undersøkelser blant for eksempel ungdomsskoleelever (Ungdata): 4 prosent av guttene og 15 prosent av jentene oppgir at de har vært utsett for seksuelle tilnærminger mot deres vilje.

Barnevernet i Sandefjord tok i 2021 imot 204 bekymringsmeldinger knyttet til vold og overgrep.

Gode tiltak

Problemet vi står overfor, krever handling, og i Sandefjord er vi så heldige å ha en kommunedirektør, andre kommunale ledere og saksbehandlere som er kommet opp med en grundig og gjennomarbeidet plan med mange enkelttiltak. Den bør og må vi satse på!

Kjernen ligger faktisk i planens navn: «Kunnskap til å se, mot til å handle». Det dreier seg om økt kompetanse hos ledere og medarbeidere på alle nivåer, ikke minst alle dem som står i «førstelinje» og som har mulighet for å se og oppfatte tegnene. Det er en forutsetning for å ta grep, «gjøre noe med det». Før det er kommet så langt, står forebygging helt sentralt, og samarbeid og samhandling må til.

Modellen for det siste – «Tenk sammen» – er en kompetansestrategi i kommunalområdet Kunnskap, barn og unge.

TryggEst-kommune

I handlingsplanen foreslår kommunedirektøren at Sandefjord blir en såkalt TryggEst-kommune. TryggEst er utviklet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) for å hjelpe kommuner til å ivareta de mest risikoutsatte voksne innbyggerne. Sandefjord kan søke om stimuleringsmidler for å kunne gjennomføre opplæring i de døgnbaserte tjenestene i Helse, sosial og omsorg.

Vi må bli flinkere til å forebygge, avdekke og håndtere vold i nære relasjoner. Det er en menneskelig og politisk forpliktelse. Høyre er klar for å møte utfordringene.