Gå til sidens hovedinnhold

Vi trenger en samtykkelov

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En av de mest debatterte sakene den siste tiden er debatten om en bedre lovgivning for sex uten samtykke. Det vi kaller samtykkelov. Dagens rettssystem er altfor dårlig. Altfor mange overgripere får gå fri, og altfor få ofre opplever å få den rettferdigheten de fortjener. Sånn kan vi ikke ha det.

Tallene for voldtekt i Norge er altfor høye. Tall fra Amnesty og overgrepsmottak viser at nesten hver tiende kvinne i Norge opplever å bli voldtatt i løpet av livet! En av ti kvinner, det er helt ekstremt. De samme tallene viser at 1 av 100 menn opplever det samme, men her er det enormt store mørketall, og de egentlige tallene er nok dessverre enda høyere.

Da kan vi ikke ha noe av et rettssystem der nesten ingen blir dømt. Lovverket er for vagt, det er alt, altfor dårlig.

For at en voldtekt i dag skal kunne dømmes som en voldtekt, må det kunne bevises en av tre ting. Enten så må overgriperen ha vært voldelig, eller truende, eller så må offeret ha vært bevisstløst.

Svært mange overgrepsutsatte rapporterer om det samme. Kroppen fryser til, og du klarer ikke å fysisk motsette deg. Det er ikke noen tvil om at du ikke ønsker, men klarer ikke å fysisk slåss imot. Derfor kan det veldig ofte ikke dokumenteres noe vold i overgrepssaker. Fordi det rett og slett ikke var noe behov for voldtektsmannen å skade for å oppnå det han ønsket. Dette vil ikke si at det ikke var en voldtekt.

Sex uten samtykke, det er voldtekt. Det er en regel helt uten unntak. Det er totalt uavhengig av om du klarer å slåss mot eller om kroppen fryser til.

Vi vil gjerne fortelle en historie det er vanskelig å glemme. Om en 25 år gammel kvinne. Vi kaller henne «Karina». Hun hadde vært på fest, og invitert venner hjem til seg på nach etterpå. En kompis av henne ble igjen over natta, og da «Karina» hadde sovnet tungt, voldtok han henne. Voldtekten ble filmet. «Karina» var en av de tøffe kvinnene som valgte å anmelde voldtekten.

Det ble en rettssak, og videoen der man klart kunne se hva som skjedde ble lagt frem som bevis. I tingretten vant «Karina», og kompisen ble dømt for voldtekt. Men han anket, og saken ble tatt videre til lagmannsretten. Igjen ble videoen brukt som bevis i saken. Denne gangen fikk mannen gå fri. Etter å ha studert videoen gang på gang var det ingen som var i tvil – «Karina» ønsket ikke dette samleiet, dette var helt åpenbart uten samtykke. Men man kunne ikke, utenfor enhver tvil, slå fast at «Karina» sov så tungt at hun kunne betegnes som bevisstløs.

På et punkt i videoen beveget hun nemlig en arm, og hodet lå i en litt unaturlig posisjon. «Karina» ble voldtatt, men gjerningsmannen går fritt. Denne historien er dessverre ikke unik.

Det er på tide å høre på FNs komiteer når de gjentatte ganger kritiserer Norge for altfor dårlig lovverk. VI må følge etter alle de andre nordiske landene og en gang for alle sørge for en lov som er til det beste for ofrene.

Kommentarer til denne saken