(Nettavisen:) Dagligvaremarkedet i Norge er dominert av tre aktører som har mer enn 90 prosent av markedet: Rema 1000, Coop og Norgesgruppen.

Sistnevnte er klart størst, og det er nettopp Norgesgruppen Rødt ser for seg å splitte opp, ved for eksempel å skille ut Kiwi som et uavhengig selskap.

Se Norgesgruppens korte kommentar nederst

– Matminister Sandra Borch har rettet pekefinger til kjedene, og sagt at de ikke må sette opp prisene enn høyst nødvendig. Det er nok prat nå, sier stortingsrepresentant fra Rødt, Marie Sneve Martinussen.

– Vi må bruke makt, og vi politikere må se hvordan vi kan tvinge gjennom bedre konkurranse slik at prisene blir lavere, sier hun.

– Fyller opp lommene til rike familier

Siden 1990-tallet har det skjedd en konsentrasjon i dagligvaremarkedet, og i dag dominerer tre aktører fullstendig. Rema 1000 har om lag 23 prosent av markedet, mens Coop har 30 prosent. Norgesgruppen er aller størst med 44 prosent, hvor Kiwi utgjør cirka halvparten.

Med en oppsplitting av den største aktøren ville man hatt fire omtrent jevnstore aktører i dagligvarebransjen.

– I dagligvaremarkedet har det blitt en monopollignende situasjon, og da må vi gjøre noe for å begrense eierskapet, sier hun.

Martinussen mener dagens situasjon er uholdbar.

– Vi har en dagligvarebransje hvor folk nesten uansett hvilken butikk de velger, sørger for å fylle opp pengebingene til to av landets rikeste familier, sier hun.

– Nesten litt lureri

Ifølge Martinussen er den store maktkonsentrasjonen skjult for folk flest.

– Egentlig er det litt lureri med dagligvarebransjen, for folk tror det er mer konkurranse enn det egentlig er. Folk tror at Kiwi, Meny, Joker og Spar er konkurrenter. Det er de ikke. Alle sammen er eid av Norgesgruppen, sier hun.

Det er nettopp Norgesgruppen Rødt-politikeren ser for seg å tvangsoppsplitte.

– En mulighet kan være å skille ut Kiwi, som er den største kjeden i Norgesgruppen, sier Martinussen.

– Da vil Kiwi kunne bli helt uavhengig og en viktig fjerde utfordrer i dagligvaremarkedet, sier hun.

Hvordan en slik oppsplitting skal gjennomføres er ikke klart.

– Hvis det ikke er mulig å gjennomføre en tvangsoppslitting med dagens lover og regler, så må vi på Stortinget gjøre de nødvendige endringene slik at det kan skje, sier Martinussen.

– Ingen tro på quick fix

– Dette er forsøk på en quick fix fra Rødt som vi ikke har tro på, sier stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle.

Hun lurer på om Rødt også vil gjøre det samme i andre markeder.

– Vil rødt gå inn å tvangsoppslitte elektronikk-kjeder også, spør Westgaard-Halle.

Hun mener problemene i dagligvarebransjen er mer sammensatte og at det blir feil med fokus kun på kjedene.

– Vi må se på hele verdikjeden. Konsentrasjonen hos leverandørene er enda større enn i butikkledet. Vi må også se på importvernet som er viktig for å forklare prisene i Norge, sier hun.

Holder døra på gløtt

Wilfred Nordlund fra Senterpartiet er leder for næringskomiteen. Han er også kritisk til forslaget fra Rødt.

– Hvem mener Rødt skal ta over Kiwi? Jeg er skeptisk til at vi her på Stortinget skal bestemme at Norgesgruppen skal tvangsoppsplittes. Hvis det skal skje, må det være etter et veldig grundig faglig råd, sier Nordlund.

Likevel vil han ikke utelukke en oppsplitting helt.

– Hvis konkurransen blir for dårlig er det et virkemiddel vi i ytterste konsekvens må vurdere, sier Nordlund.

– Aktørene i dagligvarebransjen bør merke seg det når til og med Rødt, som ellers er så kritisk til markedet, ønsker mer konkurranse, sier Nordlund.

Han mener ellers Regjeringen har satt i gang mange prosesser for å bedre konkurransen.

– Målet for Senterpartiet er å sikre lave priser for norske forbrukere, men samtidig ha sikker, norsk matproduksjon.

– Umulig med dagens lovverk

Konkurransetilsynet sier det med dagens lovverk ikke er mulig å splitte opp virksomheter slik Rødt foreslår.

– Vi registrer forslaget fra Rødt, men lurer på hvordan de ser for seg at en slik tvangsoppløsning faktisk skal kunne gjennomføres, sier Beate Milford Berrefjord, avdelingsdirektør for mat, handel og helse.

Hun peker på at det ikke er ulovlig for bedrifter å vokse seg store.

– Hvis en bedrift vokser ved å etablere flere butikker og på den måten øker størrelsen, er det ikke noe vi kan gjøre for å stoppe det. Da vokser de i en konkurranse med andre, og det er lov, sier Berrefjord.

Det Konkurransetilsynet har mulighet til å er å si nei til oppkjøp.

Utvidet opplysningsplikt

– Hvis en bedrift vil vokse ved å kjøpe opp andre bedrifter, kan Konkurransetilsynet kan konkurransetilsynet si nei. Da ICA skulle selges for en del år siden fikk ikke Norgesgruppen lov til å kjøpe fordi de ville blitt for store.

Konkurransetilsynet følger nøye med på dagligvarebransjen og har pålagt samtlige kjeder en utvidet opplysningsplikt som betyr at tilsynet skal vite om nesten alle transaksjoner aktørene gjør.

– Med dette vil vi kunne gripe inn mot virksomheter som vi mener vil kunne begrense konkurransen. I tillegg kan dette virke disiplinerende på kjedene. De vil neppe involvere seg i oppkjøp som de anser det sannsynlig at tilsynet vil gripe inn mot, sier Berrefjord.

Nettavisen har også bedt om en kommentar til forslaget fra Norgesgruppen som eier Kiwi og flere andre kjeder. Kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud skriver følgende i en epost:

«Nei. Det har vi ingen kommentar til. Mvh Stein»