Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hadde politikerne og folket visst dette om vindkraftverk, så hadde de sett at vi har bedre alternativer.
Frem til noen få år siden var jeg veldig fascinert av vindturbinene vi kunne se i Danmark og Sverige.
Men dette har endret seg da jeg de siste årene har fløyet med helikopter over vindturbinene vi har fått på Vestlandet og sett disse på nært hold, og ikke minst alle disse ganske store veiene som sprenges inn i fjellet for å frakte fram disse turbinene.
Senere har jeg sett at bladene på disse blir kraftig slitt av kollisjonen bladet får mot nedbør, akkurat som vi ser på rotorbladene på et helikopter.
En stor vindturbin vi typisk ser i Norge, sliter av seg gjennomsnittlig 62 kilo mikroplast pr. år fra rotorbladene som blåser av gårde i luften. Dette er det få som vet om, men dette er et potensielt alvorlig miljøproblem.
Grunnen til at bladene blir slitt er at den ytre delen av rotorbladene beveger seg med hastigheter på 300-500 km/t. Dette gjør at når disse roterer i regnvær, snøvær og særlig i hagelbyger, så slites bladene som om man sandblåste dem. Overflaten i framkant på bladene slites da i stykker og gir fra seg mikroplast med relativt helseskadelig epoksy og andre kjemiske forbindelser som til de grader snikende forurenser luft, vann og natur.
Dette går rett i drikkevannet vårt, legger seg på mat som korn og grønnsaker og vi og dyrene puster det inn. Ingen vet langtidseffekten av dette, og bare i Norge så tilførte de 400 vindturbinene vi hadde i 2021, 25.000 kilo mikroplast til luften vi omgir oss med per år! Vindturbiner, som så mange ønsker seg, og som er helt unødvendig for å sikre norsk energiforsyning, er langt farligere enn noen døde fugler og litt sjømat som kanskje uteblir fra matfatet.
Denne slitasjen gjør også at i turbinens levetid på 20–30 år, så reduseres effektiviteten på rotoren med ca. 25 % på grunn av denne slitasjen.
I tillegg ser vi rundt om i verden at selskapene som eide vindturbinene, ofte er konkurs eller borte vekk når det skal ryddes opp etter 20–30 år.
Om vi absolutt skal ha vindturbiner i Norge, så mener jeg staten bør stille følgende forutsetninger:
Det skal være rustfritt stål i framkant på bladene slik som på helikoptre. Turbinene skal ikke plasseres på de mest nedbørsutsatte stedene. Bladene skal farges i ulike farger, så fuglene ikke flyr i dem. De skal eies av den norske stat og ikke av en luring på Cayman Island som vet å få selskapet til å tilsynelatende gå uten overskudd, slik at vi i Norge ender opp med dårlig avkastning på utenlandske investeringer subsidiert av norske skattebetalere.
Og aller helst burde disse vindturbinene vært "Proudly Made in Norway".
I Norge har vi tilsynelatende ikke lært noen ting av salget av alle glassfiberbåtene, da vi ikke har noen god resirkuleringsløsning som skal hjelpe oss den dagen levetiden på disse turbinene (bladene) er over.
Men løsningen på energiproblemet er IKKE vindturbiner.
Om vi la om skattesystemet, så ville oppgradering av eksisterende vannkraftverk løse energibehovet i mange år framover.
Dessuten er solceller på langt flere bygg med store takflater svært effektivt. Undertegnede har selv installert solceller på egne bygg med til sammen 120 kW installert effekt. Dette produserer ca. 120.000 kWh i året, noe som tilsvarer forbruket til ca. fem eneboliger.
Solceller har en levetid på 20–30 år, ingen vedlikehold, bortsett fra gunstig å vaske dem med noen ganger i deres levetid. Solceller består stort sett av stein (silisium), aluminium og kobber, som er lett å resirkulere.
Jeg mener myndighetene i Norge burde pålegge alle nye bygg med riktige solforhold å montere solceller.
Om man har litt størrelse på anlegget og ikke betaler mer enn man bør for disse panelene, så har man en nedbetalingstid med prisene som er i dag på fire-seks år. 50-60 kvadratmeter med solceller dekker omtrent årsbehovet til energi i en enebolig.
Vårt første solcelleanlegg, som ble montert i desember 2019, var nedbetalt i september 2022.
Jeg kan heller ikke fatte og begripe hvorfor vi i Norge fortsatt skal være så redde for atomkraft, vi som har alle muligheter til å bygge dem på en gunstig plass, og som kan deponere avfallet i en dyp gruve.
Linker til artikler om emnene.
https://www.shetnews.co.uk/2021/10/19/microplastics-from-wind-turbines/