Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Ny uteservering i Sandefjord

Annonse fra Hvaltorvet

Kafeen Kafka på Hvaltorvet har for lengst gått tom for plass. Løsningen ble en helt ny helårs uteservering som åpnet rett før påske.

– Nå blir det endelig god plass hos oss, utbryter Yllka Neziri, innehaver av Kafka på Hvaltorvet.  De siste månedene har flere vært nødt til å snu i døra på grunn av manglende sitteplasser. 

– Folk kom inn til oss og ble irriterte fordi det var fullt, sier Yllka. 

Det er det slutt på nå. Den nye uteserveringen består av ca 50 nye plasser, med tak over hodet og terrasevarmere som hjelper sola de dagene den ikke varmer nok. 

– Jeg er stolt over hva vi har fått til, og dette tiltaket er det mannen min som står bak, smiler Yllka. 

Drømte om å bli jordmor

Yllka er Kosovoalbaner og flyktet til Norge for første i gang i 1991. Den gangen havnet familien i Ål i Hallingdal, og Yllka gikk i syvende klasse sammen med seks andre fremmedspråklige. Naturen i Norge var fascinerende, men det var også andre grunner til at Yllka trivdes: 

– Jeg ble forelsket i Norge. Her kunne jeg være jente med en annen frihet enn jeg hadde i Kosovo. For eksempel kunne jeg spille fotball, smiler Yllka. 

Situasjonen på Balkan bedret seg midlertidig, og familien reiste hjem i 1992. I 1998 ble imidlertid familien drevet på flukt igjen, og familien ville tilbake til Norge. 

Denne gangen fikk familien oppleve Nord-Norge. Yllka ble etterhvert kjæreste med Lulzim, og sammen startet de en tolketjeneste i Mo i Rana. Samtidig oppdaget Yllka at hennes bakgrunn som sykepleier fra Kosovo ikke var overførbar til Norge. 

– Jeg drømte om å bli jordmor, men veien dit ble for lang. Verken kreftene eller økonomien strakk til på den tiden, sier Yllka. 



Famlien til Yllka har vært viktige støttespillere hele veien.

Oppdaget Kafka

Familien flyttet sørover, og valget falt på Sandefjord hvor Yllkas onkler hadde etablert seg. 

Her var det vanskelig å konkurrere mot godt etablerte tolketjenester, og Yllka fikk på plass fagene som var nødvendig for å begynne som hjelpepleier. Det tok ikke lang tid før hun fikk sitt første barn. Sønnen Argjerd ble født med noen utfordringer som skulle kreve mye mer pleie og omsorg enn Yllka var forberedt på.

– Det gjorde jobben som hjelpepleier mer slitsom. Jeg følte jeg måtte pleie og drive omsorg hele tiden - både på jobb og på hjemmebane. 

Yllka ville begynne med noe annet, og fikk nyss i at Kafka skulle selges. Hun begynte som ekstravakt før de etterhvert kjøpte seg inn i kafeen - mens hun fortsatt jobbet som hjelpepleier frem til 2012. Fra da av har alt handlet om Kafka. 

De er store forbilder som viser at man kan lykkes i Norge når man har pågangsmot og ståpåvilje

Bjørn Ole Gleditsch

Ansatte lærer norsk

De aller fleste av Yllkas ansatte har fremmedspråklig bakgrunn, og noen av de har jobb på Kafka i samarbeid med NAV.  De kommer fra land som Syria, Kroatia, Ukraina og Argentina - og får uvurdelig praksis i å bruke det norske språket. 

Ordfører Gleditsch trekker frem betydningen av dette samarbeidet: 

– Det er veldig fint at Yllka tar samfunnsansvar, og  i samarbeid med NAV gi andre muligheten gjennom erfaringen de får hos Kafka. 

Ordfører Bjørn Ole Gleditsch stod for åpningen av den nye uteserveringen.

Gleditsch er også klar på at ekteparet viser vei for andre innflyttere:

– De er et veldig positivt forbilde, som viser at det er store muligheter til å lykkes i Norge når man har pågangsmot og ståpåvilje, smiler han. 

Stor åpningsfest

Åpningen ble behørig markert. Selve åpningen stod ordfører Bjørn Ole Gleditsch i Sandefjord kommune for - sammen med Yllka. Mina Nystad sørget for fantastisk stemning med både egne låter og coverversjoner - og hadde med seg Yllkas sønn Argjerd på laget. Han rappet til Wiz Khalifas "See you again". 

Gratis marsipankake og kaffe la ikke akkurat en demper på stemningen hos de rundt 50 personene som innviet uteserveringen., som nå står klar til å ta i mot Sandefjord!  

Redaksjonen i Sandefjords Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet