Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Fra Norges vakreste hjem til 400 år gammel gård med jordgulv

Annonse fra Carlsen Fritzøe

Når proffselgeren hos Carlsen Fritzøe kan telefonnummeret ditt utenat, skjønner du at du har et godt forhold til det lokale byggevarehuset ditt.

Oktober 2017: Kristin og Borgar Lindhjem jubler når deres urbane funkisdrøm kåres til «Norges vakreste hjem» av magasinet Boligpluss. 

Et halvt år senere: Kristin og Borgar står på et jordgulv på en gård i Vestfold. De nakne tømmerveggene rundt dem er fra 1600-tallet. Dette skal bli deres nye hjem.

Hva får et par til å bryte opp fra drømmehuset i hovedstaden, og gi seg i kast med totalrenovering av et over 400 år gammelt gårdshus?

Det kommer vi tilbake til, men la oss ta det første først. Hvordan skapte de «Norges vakreste hjem»?

Fant tomt på nett

Det startet med en drøm, et ønske om skape et godt hjem i Oslo. De fant tomt på finn.no. Etter en befaring var de solgt. Arkitekt Håvard B. Olsen fra Vårdal Arkitekter ble engasjert. Så startet byggingen. Selskapet 1-2-Tre, som Carlsen Fritzøe eier 50 prosent av, ble engasjert til å levere elementene til huset.

- Borgar tar seg av det kjedelige; spiker, vegger og alt man ikke ser. Så tar jeg det man ser og får kred for, sier Kristin spøkefullt.

Kristin er kommunikasjonsrådgiver og interiørdesigner, og driver den populære bloggen studiolindhjem.no.

- I mange hjem kan det bli noen konflikter under oppussing. Hva er hemmeligheten deres?

- Vi utfyller hverandre faglig og samarbeider veldig bra. Kristin jobber med farger og ideer, også ser jeg hvordan vi kan får det ut i praksis. Er vi uenige, diskuterer vi til vi blir enige, sier Borgar. 

Brukte 2 år på å realisere drømmen

2 år brukte de to på å realisere drømmehjemmet på 180 kvadratmeter. Romslig stue, lekkert kjøkken, fire soverom og flere terrasser. Et stramt funkishus med rene linjer, men med varme farger, interiør og løsninger som innbyr til hjemmehygge.

- Vi får naturen inn via vinduene, det blir en del av dekoren i huset, sier Kristin.

Derfor selger de huset og flytter

- Vi har fått det akkurat som vi ville. Så jeg skjønner at folk lurer nå som vi har funnet på noe helt nytt, sier de to.

Vi blir med Borgar og Kristin på befaring til gården Lindhjem på grensen mellom Larvik og Sandefjord. Nå setter det driftige paret i gang med et byggeprosjekt som blir minst like krevende som funkishuset i Oslo.

På befaring kommer også en nysgjerrig Trond Andreassen, proffselger hos Carlsen Fritzøe i Sandefjord.

Den ukjente helten Trond

Trond er den ukjente, men viktige helten i historien om Kristin og Borgars byggeprosjekter.

- Vi har kjent hverandre i 10 år. Trond kan faktisk telefonnummeret mitt utenat, det kan ikke Kristin, ler Borgar. 

Borgar og Kristin er dypt imponert over innsatsen Trond la ned da de bygde i Oslo.

- Vi ønsket et mest mulig vedlikeholdsfritt hus. Det viktigste Carlsen Fritzøe har bidratt med er å komme med forslag til materialer, sier Borgar.

- Og jeg har fått gjennom mer sære bestillinger, som sorte vinduskarmer og messinghåndtak på alle dører og vinduer - ting jeg synes er viktig, legger Kristin til.

Sitt livs prosjekt

Nå står de overfor sitt livs prosjekt. Renovering av gården som er Borgars barndomshjem. Det første som er gjort er at alt innvendig er ribbet. Gulv og vegger vil bli tilbakeført senere. Stein og jord er spadd ut. Nå begynner jobben med å tilbakeføre alt, bare med toppmoderne standard.

Isolering, radonsperre, ventilasjon i bakken, strømførende kabler og vannbåren varme. Tømmerhus krever mye energi.

Trond Andreassen, proffselger hos Carlsen Fritzøe Sandefjord, på befaring i det som skal bli Kristin og Borgars nye hjem.

Hus med sjel

- Det er en kjempeprestasjon av dere å gå fra det flotte huset i Oslo til der vi står nå, en jordhaug som krever tusenvis av timer med arbeid, sier Trond Andreassen.

- Når vi gjør det så grundig, blir det som et nytt bygg. Det gamle tømmeret er kjempekult. Den sjela du får i dette huset er helt unik, sier Borgar.

Kristin nikker enig:

- Mange av vennene mine ler når de hører jeg skal bli gårdskone. Det gør jeg litt selv også, men det blir fint å ha et område hvor vi har plass til alle vennene våre. Vi får en frihet til å gjøre andre ting enn man kan når man bor midt i Oslogryta.

Var det vanskelig å ta avgjørelsen om å flytte hit?

- Når du vet at familien har hatt tilhold på et sted i 425 år, så har du ikke lyst til å være den i din generasjon som dropper det. Nå var vi heldige og kunne overta, vi er unge og har energi og pågangsmot til å sette i gang her, sier Borgar.

Fakta

Materialene er levert av Carlsen Fritzøe og elementfabrikken 1-2-Tre.

- Elementhus fra 1-2-Tre

- Kledning fra Kebony

- Fasadeplater fra Cembrit

- Flatt tak med Rockwool hardisolasjon og takpapp fra Isola

- Vinduer og terrassedører fra Nordan

- Terrassebord CU-impregnert furu, beiset med Trebitt Terrassebeis 9072 Naturgrå

- Blomsterkassene har de snekret selv og er laget med 73x73 CU-impregnert

- Festemateriell fra Essve

Redaksjonen i Sandefjords Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet