Minneord over Thorbjørn Hansen

Thorbjørn Hansen døde 18. november, etter tre år med sykdom. Han ble 78 år. Thorbjørn var optimist til det siste, men måtte, med et svekket immunforsvar, til slutt gi tapt for en lungebetennelse. Thorbjørn var utdannet arkitekt fra Høyskolen i Trondheim i 1962, men forlot snart tegnebordet. Hele sitt arbeidsliv praktiserte han som boligforsker ved Norges byggforskningsinstitutt. Han ble tidlig kjent gjennom Ammerudrapportene, som han og Anne Sæterdal stod for i årene rundt 1970. Undersøkelsen var den første store miljøundersøkelsen i et norsk boligområde og ble avgjørende for synet på bomiljø og drabantbybygging. Medvirkning var ett stikkord, maktforhold i planlegging et annet, drabantbyliv et tredje. Thorbjørn fortsatte med forskning omkring boforhold, boligbehov og boligbygging. Etter hvert engasjerte han seg i forskning omkring vanskeligstilte på boligmarkedet bl.a. som del av Storbyprogrammet. Dermed fikk han også utløp for sin aldri sviktende empati med utsatte grupper. Han fungerte som en solid kritiker av myndighetenes boligpolitikk, og ble med årene en nestor innen boligforskning i Norge. Han var en forsker med stor faglig kunnskap og integritet. Han visste å stille de kritiske spørsmålene som ikke var åpenbare for oss andre. Parallelt med dette engasjerte han seg i fagforeningsarbeid. Han stod i spissen for å organisere ansatte i det som skulle bli bedriftsklubben ved Byggforsk og Landsforeningen for forskningsinstitutter innenfor Norsk Tjenestemannslag, NTL. Thorbjørn var en uredd forsvarer for ansattes arbeidsforhold og interesser. Han ble tidlig med i Ml-bevegelsen, senere som partimedlem i AKP (m-l). Men han beholdt alltid en kritisk distanse til autoritær ledelse. Slik sett fungerte han som et korrektiv til kameratene rundt seg. Mot slutten av yrkeskarrieren ble han leder for boligforskningsavdelingen ved Byggforsk og fungerte omkring 10 år som forskningssjef. Thorbjørn og hans kone, Angelika, bodde i en høyblokk på Tveita, i et av Norges største borettslag. Thorbjørn tok på seg det krevende vervet som leder av borettslaget i en tid da blokkene trengte omfattende og svært kostbare utbedringer. Her fikk han virkelig bruk for sin utholdenhet, sin fagkompetanse og sin erfaring fra fagforeningsarbeidet. Da Thorbjørn ble pensjonist, flyttet han og Angelika til Thorbjørns barndomsby, Sandefjord. Her ble han utsatt for en ulykke som etter hvert lenket ham til rullestolen. På tross av svekket helse beholdt han optimismen og sin intellektuelle nysgjerrighet. Kort tid før sin bortgang ble han intervjuet av DN om sitt syn på drabantbyene. Vi var mange som fikk glede av Thorbjørns kunnskaper og lune humor helt til det siste. Han vil bli sterkt savnet. Jon Guttu Johan-Ditlef Martens Per Åhrén Jan Magnusson

    DEL
{{score.total_count}}
Minneord over Olav Eggen
Minneord over Olav Eggen
Minneord over Liv Holtan
Minneord over Liv Holtan
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Ågot Camilla Elvestad
Minneord over Ågot Camilla Elvestad
Minneord over Per Odberg
Minneord over Per Odberg
Minneord over Bjørn Steinar Abrahamsen
Minneord over Bjørn Steinar Abrahamsen
Minneord over Arne Febakke
Minneord over Arne Febakke
Minneord over Karl Karlsen
Minneord over Karl Karlsen
Minneord over Bjørn Frode Jensens
Minneord over Bjørn Frode Jensens