Minneord over Knut Slaatten

Knut Slaatten døde på sykehuset i Tønsberg 2. juledag etter lang tids sykdom. Det var kreften som tok han. Knut fikk dommen allerede for over et år siden og fra første dag la han sitt fokus på det positive han så i livet. Det lå ikke for Knut å grave seg ned. I sykdomsperioden opplevde han opp- og nedturer, og hver gang han så en lysning lyste han bokstavelig talt opp og så positivt på fremtiden. Hver gang det gikk nedover tok han realitetene innover seg men med stil. Aldri klaging, bare en takk for at livet hadde vært, og var så fint. Og en takk til oss andre for at vi kom og besøkte. I yrkeslivet var Knut en av ‘gutta på gølvet’. Han vokste opp i Ormestadvika, jobbet i SMI, var dekksmannskap på kystskuta ‘Rutland’, jobbet som arbeidsleder i Goodwill og var vaktmester på Store Bergan skole. Overalt var det han som utførte jobbene. I årevis syklet han til jobben enten det snødde eller var sol. Hadde han sagt at han skulle komme, så kom han. Hadde han sagt han skulle gjøre noe, så gjorde han det. Trofast. Vi kunne alltid stole på han. Og han var en god håndverker. Han hjalp venner med arbeid og han fikset sine egne båter. Det ble badeturer og lange båtferier i Norge og Sverige. Han elsket fellesskapet med familie og venner og det ble mange turer fra hytte til hytte i fjellet. Deretter ble det bygget egen hytte på Haglebu. Også den ble et samlingssted for familie og venner. Knut fungerte best i samvær med andre. Derfor elsket han blant annet å spille i korps, og han var aktivt med i korpsmiljøet i byen nesten hele livet. Som pensjonist deltok han med pensjonistene i ‘MarumGruppa’ når det skulle gjøres noe ekstra med tur- og skiløypene i Marumskogen. Knut etterlater seg Gerd og tre voksne jenter med en harmonisk storfamilie. Det er også arven etter Knut. De idealer Knut sto for føres videre. Man sloss ikke i familien. Nei, ved åpenhet, tillit og respekt for hverandre skal alle bidra til å bygge storfamilien, og det var typisk for Knut og Gerd at de benyttet, og benytter, alle anledninger til å samle barn, svigerbarn og barnebarn regelmessig hjemme, og til og med i utlandet. Mot slutten ble Knut markant svakere, men igjen var han det forbildet han alltid har vært for familie og venner. Ingen klaging, bare realisme og glede over det livet han hadde hatt. Våre tanker går i dag til Gerd og Elin, Hilde og Stine med familier. Særlig til barnebarna som har mistet en morfar som alltid var der for dem. Vi lyser fred over Knut Slaattens minne. Venner av Knut Slaatten.

    DEL
{{score.total_count}}
Minneord over Eli Antonsen og Kjell Hansen
Minneord over Eli Antonsen og Kjell Hansen
Minneord over Laila Stein
Minneord over Laila Stein
Minneord over Olav Eggen
Minneord over Olav Eggen
Minneord over Liv Holtan
Minneord over Liv Holtan
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Ågot Camilla Elvestad
Minneord over Ågot Camilla Elvestad
Minneord over Per Odberg
Minneord over Per Odberg
Minneord over Bjørn Steinar Abrahamsen
Minneord over Bjørn Steinar Abrahamsen
Minneord over Arne Febakke
Minneord over Arne Febakke