Minneord over Ingrid Herlaug Pedersen

I Håvamål kan en lese, noe fritt oversatt: “Fe dør; frender dør, og selv vil en død, men det er noe som ikke dør: ens ettermæle”! Så kan det skrives side opp og side ned om Ingrids dyktighet på så mange områder gjennom et svært aktivt liv. For meg er det dog mer viktig å stanse opp ved det hun var som medmenneske og venn. Ingrid viste vennlig interesse og omsorgsfullhet overfor alle som fikk gleden av å bli kjent med henne. Hennes ettermæle vil derfor - i sorgen og savnet - for oss alle, oppleves slik de nære pårørende føler at hun var for dem i sin : “kjærlighet, trygghet og nærhet”. Hun ble født i 1943 og i tankene ser jeg meg 75 år tilbake i tid, til en annen, men dog mindre hyggelig begivenhet. På slutten av nevnte krigsår, ble Nordahl Grieg skutt ned over Berlin. Men bare noen måneder tidligere, det samme året, skrev han diktet “De beste”. Og akkurat nå føler jeg at det meget vel kan sies i minnet om Ingrid: “Døden kan flamme som kornmo, klarere ser vi enn før, hver sjel i den hvite smerte, det er de beste som dør! Ingrid hørte utvilsomt til blant de aller “beste“! Jeg lyser fred over hennes gode minne! Paul Wirkola

    DEL
{{score.total_count}}
Minneord over Olav Eggen
Minneord over Olav Eggen
Minneord over Liv Holtan
Minneord over Liv Holtan
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Ågot Camilla Elvestad
Minneord over Ågot Camilla Elvestad
Minneord over Per Odberg
Minneord over Per Odberg
Minneord over Bjørn Steinar Abrahamsen
Minneord over Bjørn Steinar Abrahamsen
Minneord over Arne Febakke
Minneord over Arne Febakke
Minneord over Karl Karlsen
Minneord over Karl Karlsen
Minneord over Bjørn Frode Jensens
Minneord over Bjørn Frode Jensens