Minneord over Bjørn Kvarenes

Bjørn Kvarenes er ikke her lenger og det er ganske uvirkelig. Ingen Bjørn kommer til å ringe på døra mi med en Flittig-Lise avlegger eller en Skaugumbegoniaknoll, ei heller en pose epler, plommer eller nyfisket pir. Det står akkurat nå en stor Flittig-Lise på trappa mi og lyser mot meg. Det er Bjørn. Jeg ble kjent med Bjørn i 1990 i Foreningen Gamle Sandefjord. Vi var begge med i styret og var det i veldig mange år fremover. Det var mange og vanskelige saker vi arbeidet med. Bjørn hadde en utrolig lokalkunnskap – selv om han ikke var fra Sandefjord – og han hadde det skrevne ord i sin makt. Hvor mange brev, avisinnlegg, kommentarer og synspunkter på bygningsmessige saker i Sandefjord han skrev – ja det er det vel ikke tall på. Han fikk oss i styret – med sin positivitet - til å stå på. Bjørn var en person jeg straks fikk veldig stor tillit til. Jeg har aldri følt meg så «sett» av en venn noen gang. Da jeg ble med i Gamle Sandefjord var jeg i en litt vanskelig periode i mitt liv. Det så Bjørn og ga meg mange oppgaver slik at tankene ble vridd over på noe positivt. Det er ikke mange som har denne evnen som Bjørn la for dagen her. Jeg har ikke tall på alle de timelange telefonsamtaler vi hadde både om styrearbeid og mer private ting. Gikk det for lang tid uten kontakt ble det straks gjort noe med. Etterhvert ble jeg selvfølgelig også kjent med Bendte og sammen hadde vi mange fine opplevelser – oftest med et lite kulturelt innslag. Det kunne være omvisninger, vandringer, konserter, sangglede, rakfisklag og fårikål-lag og masse annet. Bjørn kom aldri i et selskap – som jeg kan huske – uten et eller annet morsomt og fint innslag ved bordet og Bendte tok som oftest med seg gitaren. Rart å tenke på hva det at jeg kom med i styret i Foreningen Gamle Sandefjord har avstedkommet. Det gjelder å gripe de tilfeldigheter som farer forbi i ens vei. Jeg gjorde det og det «lønte» seg. Bjørn var også utrolig glad i Rødhusbakken på Kvarenes. Der fikk jeg være med ved flere anledninger. Det å se stoltheten i Bjørns øyne når han fortalte og viste oss rundt var helt rørende. Han «reddet» også Sodefjed Skolestue på Kvarenes. Skolestua – ferdig restaurert - var selvfølgelig også noe han med stolthet viste frem når vi var på besøk. For et par år siden tok jeg med mine to jente-barnebarn opp til Bendte og Bjørn. Bjørn lurte på om jentene ville være med å ta opp noen poteter fra den lille potetåkeren i hagen. Det synes de var stas og potene ble straks døpt til «Bjørne-poteter» Jeg har aldri sett jentene spise så mange poteter til middag hverken før eller siden. Bjørn inspirerte, gledet og engasjerte de han omga seg med. Heldig er den som kjente Bjørn Mine mange og varme tanker går nå til Bendte og døtrene Margrethe og Hanne med familier. Anne Lise Løve

    DEL
{{score.total_count}}
Minneord over Eli Antonsen og Kjell Hansen
Minneord over Eli Antonsen og Kjell Hansen
Minneord over Laila Stein
Minneord over Laila Stein
Minneord over Olav Eggen
Minneord over Olav Eggen
Minneord over Liv Holtan
Minneord over Liv Holtan
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Bjørn Kvarenes
Minneord over Ågot Camilla Elvestad
Minneord over Ågot Camilla Elvestad
Minneord over Per Odberg
Minneord over Per Odberg
Minneord over Bjørn Steinar Abrahamsen
Minneord over Bjørn Steinar Abrahamsen
Minneord over Arne Febakke
Minneord over Arne Febakke