Minneord over Solveig Lohne

En unik og kjær kunstner er gått bort. Solveig Lohne er født i Sandefjord, som jeg. Likevel; det var seks år mellom oss, og jeg traff henne først i Amsterdam, hvor jeg da bodde og hvor hun studerte på Kunstakademiet (Den Haag). Hun fikk adressen min fra Unge kunstneres Samfund og etter vårt første møte har vi hatt kontakt og vært mer enn gode venner helt til det siste. Skjærtorsdag morgen døde Solveig av kreft. I November i fjor fikk Solveig Vestfold Fylkes kunstnerpris og hadde Samtidig utstilling i Vestfold kunstsenter, hvor hun også ble innkjøpt av Haugar Vestfold Kunstmuseum, som eier flere av hennes verk. Hun har også hatt separatutstilling på Haugar. Solveig er innkjøpt av Nasjonalgalleriet , Museet for Samtidskunst og andre viktige kunst institusjoner. Hennes “strek” og hennes forskende uttrykk med forskjellige materialer er presentert i et helt unikt kunstnerisk språk, og har vært med å dekorere og formgi utsmykninger i inn og utland. I Sandefjord har hun blant annet en utsmykning i Sandefjord Byfogdembete. Hun jobbet både to og tredimensjonalt og hele hennes kunstneriske virke minner om en studie i natur og den iboende kunstneriske kvalitet naturen besitter. I boka om Solveig, skrevet av Kjell Strand, står det et sitat fra den kjente kunstanmelder Harald Flor, som også ble 74 år, i en anmeldelse:” De billedspråkelig elementene i arbeidene er bevisst lavmælte med en fargeskala der grått dominerer, akkompagneres av blå og grønne lasurer eller møter kontrasterende strøk i f.eks brunt. Flor avslutter sin tekst slik:” Alt dette peker mot opplevelse av naturens sammenbrudd, og det mangler så visst ingen næring i disse tider. Men Solveig Lohnes måte å formulere denne opplevelsen på, går via et finstillt visuelt register fjernt fra katastrofe meldingenes sjokkeffekt i massemediene. Likevel ligger det i disse neddempende virkemidler noe som kan minne om en lydhørhet for naturens egen smerte” Jeg avslutter med et lite dikt fra Kolbein Falkeid: “Jeg finner nok frem Døden er ikke så skremmende som før Folk jeg er glade i Har gått foran og kvistet løype. De var skogskarer og fjellvante. Jeg finner nok frem” Ingerid Kuiters.

    DEL
{{score.total_count}}
Minneord over Odd Pedersen
Minneord over Odd Pedersen
Minneord over Solveig Lohne
Minneord over Solveig Lohne
Minneord over Terje Granerød
Minneord over Terje Granerød
Minneord over Ivar Hov
Minneord over Ivar Hov
Minneord over Hugo Lande
Minneord over Hugo Lande
Minneord over Odd Vidar Eriksen
Minneord over Odd Vidar Eriksen
Minneord over Ole Johs. Brunæs
Minneord over Ole Johs. Brunæs
Minneord over Torbjørn Thorstensen
Minneord over Torbjørn Thorstensen
Minneord over Karsten Jakobsen
Minneord over Karsten Jakobsen
Minneord over Elin Eriksen
Minneord over Elin Eriksen
Minneord over Arvid Flakstad
Minneord over Arvid Flakstad
Minneord over Jan Erik Arna
Minneord over Jan Erik Arna