Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vold mot dyr er dessverre ikke uvanlig i Norge. Stadig vekk hører vi om dyr som utsettes for grov vold, blant annet katter og ville fugler. Ofte blir slike handlinger også filmet og delt i sosiale medier til underholdning for andre. Slik oppførsel viser manglende respekt for levende individer og er en direkte trussel mot både dyr og mennesker.
Utlover dusør etter at kattunger ble dumpet i Sandefjord
Lav oppklaringsprosent
Dyrebeskyttelsen Norge og organisasjonens lokalavdelinger anmelder flere saker hvert år som involverer grov mishandling og drap av dyr. Det er viktig at slike hendelser ikke får gå upåaktet hen.
Fellesnevneren for voldssaker som denne, er at hendelsene sjeldent blir etterforsket av politiet. Vår organisasjon etterlyser en strengere håndheving av gjeldende regelverk. Norge har en svært god dyrevelferdslov, men påtalemyndighetene må i større grad benytte seg av denne. Det er også viktig at åstedsgranskning og obduksjon av eventuelt døde dyr blir en naturlig del av arbeidet utført av politi og veterinær.
Det finnes flere tilfeller der dyr er mishandlet og drept som trussel eller straff mot mennesker. I dagens rettsvesen tas ikke årsaken for volden mot dyret med i straffeutmålingen og voldsutøver dømmes kun etter brudd på dyrevelferdsloven. Dyrebeskyttelsen Norge mener dette må endres, slik at voldsutøvers årsak til voldshandlingen tas på alvor.
Vold avler vold
Over årenes løp har det blitt godt kjent at det finnes en sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. Dette betyr at i husholdninger der dyrene mishandles, vil mennesker stå i faresonen og der mennesker mishandles, vil dyrene stå i faresonen. I saker hvor ville dyr eller andres dyr er offer, kan det finnes en historikk med voldsbruk i husholdningen til voldsutøveren.
Ble liggende hjelpeløs til mark satte seg i pelsen: – Syk handling
En voldshandling, uavhengig av om den rammer dyr eller mennesker, må tas på største alvor. Handlingen til ungdommen som sparker hunden eller klipper halen av katten, kan ikke bortforklares som ungdomsstreker. Risikoen for at et annet dyr, en fremtidig partner eller barn også blir kjent med mishandlingens verden, gjør at vi som samfunn må gripe inn.
For å hjelpe alle de som lever i frykt for fysisk og mental mishandling hver dag, må vi alle samarbeide for å gjøre livene til disse dyrene og menneskene bedre. Vi må alle være den brysomme «nabokjerringa» som melder ifra når vi mener noe er galt. Dersom du mener noen utsettes for fysisk eller psykisk mishandling, er det viktig at du sier ifra. Kontakt Mattilsynet, barnevernet eller politiet slik at dyr og mennesker som lever i en voldelig hverdag kan få et nytt liv.