Den gjorde husmorlivet flere hundre kilo lettere

GA OPPLÆRING: Kartongen skal ligge på et fast underlag når det klippes hull. Holdes den i hånden, får De spruten i fjeset, forklarte Aktuell.

GA OPPLÆRING: Kartongen skal ligge på et fast underlag når det klippes hull. Holdes den i hånden, får De spruten i fjeset, forklarte Aktuell. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Melkekartongen var beregnet på et urbant nisjemarked da den ankom Norge i 1957.

DEL

(Vestviken 24) Innføringen av melkekartongen i papp var bokstavelig talt en stor lettelse. Før 1957 måtte nemlig datidens husmødre drasse på opptil flere kilo glass etter en tur i butikken.

«Tro om norske husmødre har noen peiling på hva de sleper på av flasker til og fra melkebutikken i årets løp?» spør bladet Aktuell i en sak om det nye produktet som var så smått på vei inn i handelen: pyramideformet pappemballasje i halvlitersstørrelse til melk.

Forbrukerrådet hadde nemlig regnet det ut: En husmor med ektefelle og barn transporterte i løpet av ett år vel 2,2 tonn melk og flasker.

Selve melken veide 900 kilo, mens flaskene alene, «som også skal returneres til melkebutikken som tomflasker», veide til sammen 675 kilo. Den resterende vekten var annet innhold enn melk.

Flasker utgjorde altså en anselig del av totalvekten under enhver tur fra og til «melkebutikken». I flere år skal Forbrukerrådet og Fellesmeieriet i Oslo ha arbeidet med «emballasjeproblemet» for å lette transporten for husmoren, og nå var et mulig resultat kommet.

LES OGSÅ: Kraftig økning i antallet mødre som jobber heltid

– Like bra som glass

Den svenskproduserte emballasjen veide bare ni gram. «Til sammenligning kan vi opplyse at en 1/2-liters melkeflaske veier 450 gram og en helliters nesten 750. Forskjellen i vekt skal bli merkbar», skrev Aktuells journalist Elfi Pedersen.

Dersom man var bekymret for at papp ikke var en fullgod erstatning for glasset, kunne Aktuell berolige. Melken tok ikke smak av pappen, slik mange trodde.

En hadde nemlig funnet fram til en plastlegering som kunne stilles i klasse med glass. Kartongene var også hygieniske og «av en slik konstruksjon at de tar liten plass i skap.

Vi har regnet ut at det i et kjøleskap hvor det er plass til 6 helflasker melk kan plasseres 9–10 liter melk i pappkartonger. De er fullstendig tette og så sterke at husmoren ikke behøver frykte for at de skal bli klemt i stykker mellom andre varer i shopping-veska.»

LES OGSÅ: Anita driver Vestfolds minste butikk: – En livsstil og et bra levebrød

(saken fortsetter under bildet)

Dyr døgnflue?

Men Aktuell kom ikke bare med lovord om det nye produktet. Det var nemlig dyrere enn glass (som jo kunne pantes).

Kanskje ville pappkonteineren være en døgnflue som ikke fant sin naturlige plass i prisbevisste norske husholdninger: «Vil husmødrene betale de merutgiftene pappemballasjene medfører for å slippe den tunge transporten av glass?» spurte Aktuell retorisk.

Det var snakk om en merutgift på 4 øre per kartong, som ville bli innkalkulert i melkeprisen – dersom man valgte pappvarianten. Det kunne hende familier med stort melkeforbruk ikke ville ha økonomiske muligheter til å dra nytte av nyvinningen.

Selv Fellesmeieriet mente at pappkartonger nok ikke var for alle, og beklaget at de husmødrene som trolig hadde mest behov for den lettere hverdagen slik emballasje ville medføre, neppe hadde råd.

Den nye pakningen skulle først og fremst dekke et potensielt behov blant kontorfunksjonærer, fabrikkarbeidere og hybelboere, og ville trolig ikke vinne «innpass der salget betyr mest, nemlig hos de store melkeforbrukerne».

LES OGSÅ: Verftene er borte, men fortsatt jobber over 12.000 i industrien i Vestfold

Trengte større kartonger

I første omgang var det hele å anse som tilleggsservice fra meieriets side. De som ønsket å slippe transporten av tungt glass og var villige til å betale for det, skulle få anledning.

Men man visste jo aldri, kanskje pappkartongene hadde en fremtid også hos «folk flest».

«Det kan også utvikle seg derhen at 'melkepappen' blir så populær her hjemme at flaskene med tiden forsvinner – og at meieriene må gå over til større enheter som 1- og 2-liters pappkartonger. Ingen vet sikkert, men det antas at en vesentlig del av de daglige ekspedisjonene i melkeutsalgene er på 2 liter og mer, og skal man tilgodese alle grupper av melkekjøpere må det bli større og billigere kartonger.»

Foreløpig hadde Fellesmeieriet i Oslo installert tappemaskiner for kun halvliterkartonger. Det var imidlertid bebudet grundigere undersøkelser av i hvilken utstrekning folk kjøpte melk i større mengder, og hvordan de likte pappen, før man eventuelt gikk videre med konseptet.

(NTB)

Artikkeltags