Så stor blir den økonomiske smellen om du blir arbeidsledig

HVA FÅR DU? : Hvor stor blir smellen om du blir arbeidsledig. Artikkelen gir deg en anelse...

HVA FÅR DU? : Hvor stor blir smellen om du blir arbeidsledig. Artikkelen gir deg en anelse... Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Hvor stor blir smellen hvis du blir arbeidsledig?

DEL

(Vestviken 24) – En overgang til dagpenger vil gi en økonomisk smell for mange. For folk med høye lønninger, som for eksempel i oljebransjen kan kuttet bli svært stort fordi grunnlaget for dagpenger ikke kan være større enn 555.476 kroner (6 G). Tapet blir i de tilfellene ekstra stort, opplyser privatøkonomiekspert Rune Pedersen i smartepenger.no til NA24.

LES OGSÅ: Vil bli best i landet på å få arbeidsledige i nytt arbeid

Dagpenger er ment å delvis erstatte bortfall av arbeidsinntekt for å sikre deg inntekt i den tiden det tar deg å få nytt arbeid.

Hvem får dagpenger?

For å ha krav på dagpenger må du har fått redusert arbeidstiden din med minst 50 prosent.

Det er også krav til at du har tjent mer enn 1,5 G (grunnbeløp i folketrygden) det siste kalenderåret. G er for tiden 92.576 kroner, slik at 1,5 G er 138.864 kroner. Eller du må ha tjent minst 3 G (277.728) i løpet av de siste tre kalenderårene.

Du må være registrert som arbeidssøker, og sende meldekort hver 14. dag. Meldekortet kan sendes elektronisk.

Du må være reell arbeidssøker, altså at du aktivt søker arbeid, og holder CV-en oppdatert på nav.no.

Du må bo eller oppholde deg i landet

Du kan som hovedregel ikke skal være skoleelev eller student

Du kan ha rett til dagpenger også i disse tilfellene:

– Er permittert helt eller delvis

– Etablerer egen virksomhet

– Er blitt arbeidsløs pga. konkurs

– Er EØS borger på visse vilkår

– Er en nydimmitert vernepliktig

Dette får du i dagpenger

LES OGSÅ: Trenger du ny jobb? Her er en bransje med ledige stillinger

Hvor mye du får utbetalt i dagpenger er avhengig av dagpengegrunnlaget ditt. Dagpengegrunnlaget består av arbeidsinntekt og eventuelle folketrygdytelser du fikk utbetalt i siste kalenderår (fjor), eller gjennomsnittet for de tre siste årene før du søkte om dagpenger, skriver NA24.

Disse stønadene teller med i dagpengegrunnlaget: Dagpenger, foreldrepenger ved fødsel og adopsjon, omsorgspenger, opplæringspenger, pleiepenger, svangerskapspenger, sykepenger.

Dagpengene er 2,4 promille av dagpengegrunnlaget. Dette gis for fem dager i uken, slik at dagpengene er 12 promille (1,2 prosent) per uke. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 62,4 prosent av tidligere inntekt før skatt (antall hverdager varierer noe år for år).

Dagpenger beregnes ikke av inntekter som er større enn 6G, det vil si 555.476 kroner. Maksimal dagpengeutbetaling blir dermed 346.604 kroner per år.

Forsørger du barn under 18 år, får du 17 kroner per dag for hvert barn fem dager i uken.

Noen eksempler på størrelsen på dagpenger:

Dersom du delvis er i arbeid, delvis er sykmeldt eller mottar forskjellige pensjoner, blir dagpengene redusert etter bestemte regler.

Dagpenger er skattepliktige og er med i grunnlaget for pensjonsopptjening i folketrygden. Utbetaling av dagpenger skjer seks til tolv dager etter at meldekortet er sendt.

Søknad om dagpenger

Første trinn er at du registrerer deg som arbeidssøker. Dette kan du gjøre enten elektronisk, eller møte opp på et NAV-kontor.

Neste skritt er å gå til skjemaveilederen for å søke om dagpenger. I veilederen krysser du av for hvilke vedlegg, og dokumentasjon du må legge ved.

Dagpenger kan tidligst utbetales fra og med den dagen du setter fram krav, altså registrerer deg som arbeidssøker. Men det forutsetter at du søker om dagpenger innen rimelig tid – vanligvis fire uker – etter at du har registrert deg som arbeidsledig.

De første 3 dagene av den dagpengeperioden du har fått innvilget, vil ikke bli utbetalt. Disse dagene kalles ventedager, og fungerer som en egenandel.

Hvis du selv er skyld i arbeidsløsheten øker ventetiden med minst 8 uker.

Artikkeltags