Det er et velkjent scenario for mange gründere. Produktet man har er godt, men pengesekken nærmer seg tom og man har fortsatt et stykke å gå før man får kommersialisert produktet. Hva gjør man?
I Grenland sitter et selskap og forvalter Skagerak Maturo Seed Capital, et helt nytt såkornfond til en verdi av 300 millioner kroner. Skagerak Maturo AS er et nytt forvaltningsselskap som ble til etter en fusjon mellom Skien-baserte Maturo Kapital AS og Kristiansand-selskapet Skagerak Venture Capital AS. De er ferdige med finansieringen av fondet og håper å starte investeringene over nyttår.
– For oppstartsbedrifter og gründere er det svært viktig å få inn risikokapital i en tidlig fase. Der har Norge vært blant de dårligste i Europa, men det har blitt gjort grep de siste tre årene med oppstart av ulike såkornfond, sier Espen Kjeldsen i Skagerak Maturo.
LES FLERE SAKER FRA VESTVIKEN24.NO
– God timing
I løpet av de neste årene skal fondet gå inn med kapital på 5–35 millioner kroner i 12–15 selskaper. Såkornfondet investerer i industriell teknologi – og timingen er god nå.
– Historisk sett har fond som er etablert i nedgangstider gitt god avkastning, sier Kjeldsen.
Han peker på powerpointen i bakgrunnen. Der viser Skagerak Maturos tall at såkornfond har fire topper satt opp mot internrenten de siste 25 årene. Alle toppene kommer som en følge av kriser: Bankkrisen på starten av 1990-tallet, dotcom-boblen like etter millenniumsskiftet og finanskrisen i 2009. Med oljekrisen nå skal tiden være god for et nytt fond.
– Slike kriser medfører økt tilfang av investeringsmuligheter og en noe mer fornuftig prising av verdier – og gjerne påfølgende vekst i økonomien, sier Kjeldsen.
Leter etter aktuelle Vestfold-bedrifter
Selv om fondet er landsdekkende, forteller Kjeldsen at man som regel finner 80 prosent av investeringene sted innenfor 2–3 timers kjøretid fra forvalterne, ettersom det er der de har nettverket sitt. Med kontorer i Kristiansand, Skien og Oslo inkluderer det hele beltet fra Stavanger til Oslo.
Vestfold-selskaper er også høyaktuelle å gå inn i.
– Vi skal gjennomføre møter med Silicia og næringsforeningene og søker etter gode prosjekter, også i Vestfold. Vi har kapital, og vi oppfordrer alle som kan være interesserte i å ta kontakt. Om vi går inn med kapital virksomheten, utløser det ofte andre finanskilder også, sier Kjeldsen.
Skagerak Maturo stiller krav til å få innflytelse i bedriftene de går inn i. De krever én, helst to styreplasser, samt å være tett på når det kommer til strategi- og forretningsutviklingen.
– Vi kan bidra med kompetanse og kunnskap vi har opparbeidet oss gjennom å bygge og utvikle selskaper. I Skagerak Maturo er det til sammen 75 års erfaring med dette, så det er kompetanse satt i system, sier Kjeldsen.
Spesielt på kommersialiseringsbiten har norske selskaper mye å hente, mener Kjeldsen.
– Vi er for dårlige i Norge til å sette av penger til kommersialisering av teknologi og produkter. I USA fordeler de kapital gjerne 60–40 til utvikling kontra kommersialisering. I Norge er fordelingen 90/10. Det er spesielt i kommersialiseringsarbeidet vi kan komme inn og bidra.
Såkornfondet er nytt, men det som tidligere var Maturo Kapital lang fartstid i bransjen. De siste årene har de forvaltet to fond. E&M Kapital, som ble lukket for et halvt år siden, var «en katastrofe», ifølge direktør Leif Svarstad. BTV-Fond, som investerte i selskaper i Buskerud, Telemark og Vestfold, lukkes i løpet av 2016, og først da vet man om fondet har gått i pluss eller minus.
Staten stiller med halve kapitalen
Allerede fra start av er det gjort mer attraktivt for private investorer å være med i såkornfondet. Selv om Staten stiller med halvparten av den totale kapitalen, får de private investorene 57,5 prosent av eierandelene i fondet.
– Det betyr at hvis fondet får en avkastning på ti prosent, som er målet vårt, får de private investorene en avkastning på 13–14 prosent, sier Kjeldsen.
Det er generelt større risiko forbundet med såkornfond enn andre fond. Selskapene såkornfondet skal investere i skal være under fem år gamle og ha et betydelig internasjonalt potensial.
Hvis Skagerak Maturo går inn i tolv selskaper, vil to av selskapene statistisk sett stå for 90 prosent av tilbakebetalingen når de selger seg ut. Fire selskaper vil gå i rundt null, man vil tape på fire – og to vil gå konkurs.
– Her kan vi gå inn i bedrifter som ikke har utviklet produktet sitt, som ikke har penger og som ikke har blitt lønnsomme enda.
300 skal bli til maks 15
Nå har jobben startet med å finne de rette casene å investere i for det nye fondet. Normalt vil de ha 150-200 caser i året inne til vurdering. Da sier det seg selv at man må skille seg ut fra mengden for å få fondet inn på eiersiden, ettersom fondet bare skal gå inn i 12–15 selskaper.
For aktuelle bedrifter gjelder det i hovedsak å presentere sin bedrift ved å svare på noen spørsmål: Hva skal man gjøre? Hvorfor er det behov for dette i markedet? Hvordan skal man tjene penger?
– Bedriften må ha et stort nok marked og være tilstrekkelig innovativ. Hva er det som tilsier at tre mann og en kaffetrakter i Tønsberg skal lykkes? Hvis man ikke kan forklare ting enkelt, forstår man det ikke, sier Kjeldsen.
Dersom fondet velger å investere, skal de etter planen være inne i en bedrift i 3–5 år, noe som i prinsippet blir 6–8 år, ifølge Kjeldsen.
– Vi ønsker en minst mulig eierandel, men en høyest mulig verdi i selskapet. Vi skal helst aldri eie over 49 prosent. Eier vi mer er det et dårlig tegn. Det er mye bedre å eie 15 prosent av en bedrift verdt hundre millioner enn 100 prosent av en som er verdt én million, sier Kjeldsen.