Lønnsgapet mellom kvinnelige og mannlige ledere øker

Forskjellene i lederlønninger mellom menn og kvinner øker. (Illustrasjonsfoto: Jan Haas / NTB scanpix)

Forskjellene i lederlønninger mellom menn og kvinner øker. (Illustrasjonsfoto: Jan Haas / NTB scanpix)

Artikkelen er over 2 år gammel

På Østlandet tjener en kvinnelig leder i gjennomsnitt 102.000 kroner mindre enn sin mannlige kollega, viser en ny måling.

DEL

(Vestviken 24) Norsk Ledelsesbarometer 2016 viser at en gjennomsnittlig kvinne som jobber som mellomleder eller leder på Østlandet tjener 517.000 kroner. Menn i tilsvarende stillinger tjener i snitt 619.000 kroner i året. Det betyr at lønnsgapet har økt med 5,5 prosentpoeng det siste året.

Undersøkelsen er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for arbeidstakerorganisasjonen Lederne.

– Betenkelig at forskjellene øker

Forskjellene er enda større om man ser hele Norge under ett. På landsbasis tjener en kvinnelig leder eller mellomleder i snitt 177.500 mindre enn sin mannlige kollega.

– Det har alltid vært en viss lønnsforskjell mellom kvinner og menn i de årlige målingene våre. En del av forklaringen er at det jobber flere menn i de lønnsledende bransjene, og at det er mer vanlig med deltid blant kvinner. Imidlertid er det betenkelig at forskjellene nå øker, sier Liv Spjeld By, nestleder i Lederne, i en pressemelding.

Få kvinner i olje- og gassbransjen

Barometeret viser at menn er overrepresentert i lønnsledende bransjer. Blant deltakerne i undersøkelsen er andelen kvinner i olje-, gass- og rederibransjen kun tolv prosent. Til sammenlikning er andelen på 55 prosent i offentlig sektor og 86 prosent i barnehagesektoren. Mens en leder i oljebransjen i snitt tjener 915.000 kroner, ligger årslønnen i barnehagesektoren på 575.000 kroner.

– Det ligger i menneskets natur at vi foretrekker de som ligner på oss selv, og fortsatt er menn overrepresentert helt øverst i bedriftshierarkiene. I individuelle lønnsforhandlinger kan dette virke i kvinners disfavør. Dessuten er det nok fremdeles slik at menn jevnt over er mer overbevist over egne fortrinn i en forhandlingssituasjon. De selger seg dyrere, sier hun, sier Spjeld By.

Artikkeltags