Avisartikkelen er kun opptatt av å skandalisere situasjonen, heller enn å gi et balansert bilde av situasjonen

Foto:

Av
DEL

MeningerJeg er etter hvert blitt vant til å bli hengt ut i lokalavisene med tendensiøse vinklinger og til dels feil fakta. Jeg vil derfor få korrigere de overdrivelser og feil jeg mener journalist Lars Hjalmarsson bedriver vedrørende en artikkel om boligutbygging i Stokke. Dersom man ikke evner å forstå en sak riktig, bør man la være å skrive om den.

Overskriften og undertekste er svært tendensiøse. Kommunen har ikke sagt nei til å bygge de aktuelle husene, de har ønsket en annen tilnærming til byggesøknaden gjennom regulering, - enn ved dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Godkjent tomtedelingsplan som del av reguleringsplanen har godkjent 11 bygningskropper Det ble byggemeldt og godkjent 4 bygninger i 2013 basert på dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan fra 2002, disse bygningene er relativt store eneboliger. Når utbygger sender inn søknad vedrørende resterende 7 bygningskropper ved årsskiftet 2018 / 2019 har Sandefjord kommune og Stokke kommune slått seg sammen til en storkommune sammen med Andebu kommune.

For 4 av omsøkte bygningskropper ønskes eneboligene omgjort til tomannsboliger med samme bygningsvolum og utseende som eneboligene. En bygningskropp beholdes som enebolig, mens to andre bygningskropper som ligger på en separat tomt på 1,75 da slås sammen til en firemannsbolig. Det er samme antall boligbygg på tomteområdet som tomtedelingsplanen viser, men med noen justeringer. Det er ikke alltid man treffer riktig ved første gangs tilnærming til en utbygging, og det bør være rom for korrigeringer. Kommunen mener at endringen bør gjøres gjennom en mindre endring av reguleringsplan som tar lang tid, - og ikke gjennom dispensasjon. Utbygger er uenig i dette, men har allikevel valgt å innsende korrigert reguleringsplan. Alt ligger klart hos kommunen, men kommunen somler og trenerer saksgangen.

Det har vært flere møter med kommunen om saken, og tilbakemeldingen har etter hver blitt at alt ser greit ut. Det avslaget journalisten peker på gjelder tekniske forhold ved søknaden som går på at kommunen ønsker saksbehandlingen som endring av reguleringsplan i stedet for som dispensasjon i tråd med tidligere praksis ved forrige byggesøknad. Det ligger føringer fra saksbehandling i tidligere Stokke kommune, som ny administrasjon velger å se bort fra - det er ikke riktig. Tiltaket er nabovarslet to ganger uten noen naboprotester, alle retningslinjer fra veivesen etc. er fulgt - det mangler kun at administrasjonen saksbehandler seg ferdig.

Journalisten uthever at jeg skal ha skrevet at det er en "filleting" å bygge "ulovlig" - det har jeg aldri hevdet, jeg har aldri heller brukt ordet "filleting". Det jeg skriver er at kommunens begrunnelse for å behandle saken som mindre endring av reguleringsplan i stedet for som dispensasjon er basert på bagatellmessige forhold. Mine uttalelser går altså på saksbehandlingen og ikke på ulovlig bygging. Det vil være grader av ulovelighet, - i dette tilfelle er alt av søknader innsendt til kommunen, og tiltaket skulle med normal saksbehandling vart avklart i mars - april i år. Dette med " hevnaksjon" kommer også feil ut i avisartikkelen - jeg har brukt ordet hevnmotivert i forhold til den trenering som forekommer i saksbehandlingen, - jeg skulle kanskje skrevet straffemotivert i stedet. Jeg er glad for at seksjonsleder i enhet for byggesak - Andreas Astrup Farsjø bekrefter at saksbehandlingen ikke skal påvirkes av utenforliggende forhold, det gjenstår å se om administrasjon og politikere klarer å skille dette.

Kommunen har skriftlig uttalt at dersom de resterende byggemeldte bygningskropper var eneboliger, ville kommunen behandle søknaden som dispensasjonssak i tråd med tidligere godkjenninger. Det eneste forholdet som skaper problemer i denne saken er en utdatert bestemmelse om boligtetthet i kommuneplanes arealdel og en utdatert bestemmelse i reguleringsbestemmelsene om en bolig pr. tomt, - det er en bestemmelsen som gjelder for en helt annen situasjon enn godkjent tomtedelingsplan.

Det makabre i situasjonen er at for en sammenlignbar nabotomt av samme størrelse, rett ovenfor på andre siden av veien ligger godkjent boligtettheten ca. 30% høyere. Det er det godkjent å bygge 6 firemannsboliger og en tomannsbolig (totalt 26 leiligheter). For en annen godkjent byggemelding for en tomt i nærheten ligger boligtettheten ca. 35% høyere. Samme forhold gjelder for tidligere flyktningemottak i umiddelbar nærhet som tidligere Stokke kommune har godkjent for seg selv. Det er ingen grunn til ikke å godkjenne omsøkte boliger som dispensasjon basert på det som er bygget tidligere i umiddelbar nærhet og de søknader som er godkjent på andre tomter i umiddelbar nærhet. Kommunen skal ikke gjøre situasjonen vanskeligere enn det den i realiteten er. Det er nesten slik at man ikke tror det man opplever.

Når Sandefjords Blad sin journalist ikke evner å balansere sin artikkel på en forsvarlig måte ut fra det som ligger av informasjon hos Sandefjord kommune, så bør han avstå fra å skrive noe. Avisartikkelen er kun opptatt av å skandalisere situasjonen, heller enn å gi et balansert bilde av situasjonen, - det skader min sak i stor grad.

Tiltaket skal nå behandles politisk 16. oktober, så får man se om politikerne har samme holdning som administrasjonen. For å gjøre saken enklere å saksbehandle, er innsendt byggesøknad korrigert og delt opp i 3 deler. Eneboligen bør behandles for seg på lik linje med tillatelser fra 2013. Fire tomannsboliger bør behandles for seg som dispensasjonssak. Firemannsboligen skilles også ut som egen sak og behandles som endring til reguleringsplanen.

Det ligger føringer fra regjeringshold om raskere og rimeligere saksbehandling, mens det stikk motsatte skjer ute i kommunene. De fleste mindre aktører som driver med utbygging har samme erfaring. I stedet for å henge ut enkelte aktører som sliter med sen saksbehandling fra kommunen sin side, burde journalister heller ta opp problemet med unødvendig lang saksbehandlingstid. Den praksis som har utviklet seg, skaper store problemer og koster byggenæringen store summer hvert år. Tidligere var saksbehandlere arkitekter, nå er de ingeniører og jurister, som har et helt annet fokus og tilnærming til saksbehandling, - nå blir uvesentlige detaljer blåst opp til store problem i stedet for at saksbehandler ser helheten.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags