Kan vi stole på legene når de har blodtrykksmåleren i den ene hånden og kalkulatoren i den andre?

ETISK KNIVSEGG: Legene kan tenkes å stå vaklende på en etisk knivsegg i møte med sine pasienter når de henviser de til en treningsklinikk de selv har eierinteresser i.

ETISK KNIVSEGG: Legene kan tenkes å stå vaklende på en etisk knivsegg i møte med sine pasienter når de henviser de til en treningsklinikk de selv har eierinteresser i.

Hvorfor skriver vi om fastlegene med eierinteresser i treningsklinikken EviBase? Skal ikke fastleger ha lov til å tjene penger, eller ha virksomhet på si?

DEL

MeningerMange pasienter stoler på at rådene de får fra fastlegen sin er det beste for dem. Det er naturlig, for fastlegen er, i kraft av sin rolle, i en autoritær posisjon overfor pasientene.

Allerede før pasienten går inn døra til legekontoret, er det en skjevhet i maktbalansen. Legen har lang utdanning, peiling på kroppen enhver levende sjel bor i, har autorisasjon til å skrive ut sterke medikamenter du ikke får uten legens signatur, og kan, gjennom sin fagkunnskap, gjøre deg frisk om du er syk.

Når legen da henviser deg til en treningstilbud er det naturlig å ta det for god fisk, men når de selv har eierinteresser blir det straks mer komplisert. Deres pasienter, og befolkningen ellers, bør kjenne til fastlegenes mulighet til å tjene penger på treningsmedisinen de anbefaler. Helt uavhengig av hvor godt dokumentert og forskningsbasert effekten av treningen er.

Du kan lese saken her: Fastleger anbefaler pasienter medlemskap i treningsklinikken de selv eier. – Ikke ulovlig, men krevende, mener kommunen.

Det er ikke selve innholdet i tilbudet på treningsklinikken Sandefjords Blad stiller spørsmål ved. Kjernen i saken er det prinsipielle og det etiske aspektet rundt at flere fastleger i Sandefjord – gjennom eierinteressene i treningssenteret – har blodtrykksmåleren i den ene hånden og kalkulatoren i den andre.

Legeforeningens «Etiske regler for leger» skal være rettesnor for å sikre at leger ikke trår feil. I denne sammenhengen er det verdt å gjengi paragraf åtte fra kapittel to: «Henvisningspraksis må ikke styres av personlig økonomiske interesser.»

Vi kan ikke fastslå at legene har henvist eller henviser til treningsklinikken fordi penger inn på konto blinder den medisinskfaglige vurderingen. Vi peker på og undrer oss over om legene det gjelder, KAN tenkes å stå vaklende på en etisk knivsegg i møte med sine pasienter.

Den enkelte lege kan selvsagt, faglig basert, oppriktig mene at den og den treningen er helsefremmende. Og dermed, med hånden på hjertet og stetoskopet rundt halsen, sterkt anbefale pasienten å opprette et medlemskap på EviBase. Men det er jammen ikke lett, verken for pasienten, kommunen som fastlegenes avtalepartner eller oss andre, å vite med sikkerhet om det var pasientens helsegevinst eller legens egen økonomiske gevinst som vippet legen på den ene eller den andre siden av knivseggen.

Det er dette som er problemet. Bare den minste tvil om hvorvidt det kan skje, rokker ved legens troverdighet som habil og uavhengig fagperson.

Selv legeforeningens etiske råd – altså deres egne – mener at disse «legene har valgt en noe krevende kombinasjon av virksomheter, som stiller krav til rolleforståelse, tydelighet og ryddighet i praktiseringen».

Heller ikke kommunen kan friskmelde legenes dobbeltrolle. «Krevende, men ikke ulovlig», er svaret fra kommunen, som selv stusset da SB skrev den første saken høsten 2018 og dermed startet både en juridisk og etisk undersøkelse av forholdene.

Vi har ingen grunn til å betvile den faglige dyktigheten til de syv aktuelle fastlegene. Vi kan selvsagt heller ikke vite noe om hvordan samtlige av deres pasienter opplever seg ivaretatt. Det kan godt være at det finnes pasienter med EviBase-medlemskap til flere tusen kroner årlig som er fornøyde med både treningseffekten og oppfølgingen.

Men gjennom eierinteresser i treningsklinikken har fastlegene – som i stor grad lønnes av skattepenger gjennom fastlegeavtale med kommunen – etter vårt syn selv plassert seg i en uheldig gråsone: De driver «butikk i butikken».

Fastlegene som står bak EviBase sier de informerer hver enkelt pasient om deres eierinteresser når de anbefaler trening som medisin, men samtlige leger står ikke oppført på treningsklinikkens nettsider. Hvorfor er ikke denne informasjonen lettere tilgjengelig? I løpet av en legetime kan man som pasient oppleve å bli overøst av informasjon, bør det ikke da være enkelt for pasienten i ro og mak å undersøke dette i etterkant? Det betyr også at vi må stole på at fastlegene husker å videreformidle denne informasjonen, men hva om det skjer en glipp?

Transparens i offentlige helsetjenester er alle tjent med. Aller mest pasientene.

Artikkeltags