Som grunneier på Yxney har jeg mottatt brevet "Yxney og økt tilgjengelighet" fra Sosialistisk Venstreparti (SV) i Sandefjord.

LES OGSÅ: (+) SV tar omkamp om stengsler på Yxney

Til dette har jeg følgende kommentarer, skriver Kjell Chr. Ulrichsen:

Av de 5 punktene som nevnes i SV-brevet, er det bare porten ved "Fiskerhytta" som er inntatt i Yxney-avtalen. Men realiteten i forslaget er at SV i Sandefjord ønsker å nulle hele avtalen. Det har de forsøkt tidligere, uten hell.

Yxney-avtalen er inngått mellom grunneier på Yxney på den ene side og Staten/Miljøverdept (Fylkesmannen i Vestfold) og Sandefjord kommune på den andre i en tid da partiet SV hadde miljøvernministeren.

Hun (Helen Bjørnøy) skrøt i all offentlighet av avtalen, som hun mente kunne være et eksempel til etterfølgelse for hvorledes det offentlige (i dette tilfelle Staten) og private grunneiere sammen kunne finne frem til avtaler som, i sin totalitet, var til gavn for både fellesskapet og grunneier.

Gjennom denne avtalen overtok Staten et fantastisk flott areal på ca. 330 mål fra grunneier som de (Staten) var villig til å gi kr.5 mill. for.  Grunneier avsto fra dette beløp under forutsetning av at Staten ga Sandefjord kommune et tilsvarende beløp , øremerket for utbedring av infrastruktur og tilgjengelighet for allmenheten på Yxney. Hva disse 5 mill kroner konkret skulle brukes til, var det opp til kommunen å bestemme. En forutsetning var dog at grunneier skulle informeres før tiltak ble satt ut i livet.  (Men, når sant skal sies, har nok Sandefjord kommune i ettertid vært "noe glemsk" hva gjelder dette og tildels gjennomført utbedringer uten å informere).

Hva har så Sandefjord Kommune gjort av "investeringer"" som har kommet allmennheten tilgode:

Det er gjennomført en betydelig omlegging og utbedring av deler av stien fra parkeringsplassen slik at bevegelseshemmede har fått bedre mulighet til å benytte stranden i Tallakshavn. Dette er viktig.  

I tillegg er det satt ut flere flotte benker ved hovedveien fra parkeringsplassen og ned til stranden. Et annet viktig tiltak: Oppgradering av sti fra Strandvika til Tønsberg Tønne og Ertsvika, er gjemmomført. 

Ny gangbro - eller retter sagt en platting, for opphold og rasting, til glede for mange, er bygget i Ertsvika. Videre har kommunen tilrettelagt for økt ferdsel (øst/vest) til Engebukt-stranden ved å utbedre to stier, som nå er godt merket og i høyeste grad i bruk.

Avtalen ga kommunen rett til å oppgradere Engebukt-stranden som om den var en offentlig strand (uten å være det - den tilhører Skogan gård - altså privat),  bl.a. med toaletter.

Et "skår i gleden" (for grunneier) er at kommunen har anlagt en bred, gruset vei fra gårdsveien og frem til toalettene ved stranden.

Dette har skjedd i strid med muntlig overenskomst med "Park- og  Idrett", der det gikk frem at grunneier (som ikke motsatte seg toalettene) ville at tømming og vedlikehold av disse skulle skje fra "sjøsiden", noe som er høyst vanlig andre steder langs kysten.

Kommunen søkte heller ikke noen ekstern instans om tillatelse til å gjøre dette inngrepet (anlegge veien) i strandsonen.  Særlig merkelig kan dette synes, da denne vei vitterlig ligger på annenmanns (min) grunn.

Omtrent samtidig som kommunen anla denne vei, avslo de grunneiers søknad om å få omlagt gårdsveien som nå går tett forbi stranden, der den motoriserte trafikken kan være til stor sjenanse for badegjestene, da disse nødvendigvis må ligge/oppholde seg kloss opp til denne grusveien.   I tillegg søkte grunneier om tillatelse til å opparbeide en ny veistump (ca. 40 m lang) ganske vis-a-vis kommunes nyanlagte toilettvei. Denne veistump anså grunneier som en nødvendighet for at fiskemottaket ("Garnboden") som ligger på en holme i nordre ende av Engestranden, skal kunne fungere etter hensikten. 

Gården driver fiske fra registrert fiskebåt med egen ansatt fisker.  I tillegg til "vanlig" fiske, viderefører vi en gamle tradisjoner som fangst av laks, hummer og kreps, og fangsten blir stort sett levert til butikk i Sandefjord, men også til andre kommersielle kjøpere.

Skriftlige kilder viser at det har forgått fiske, nettopp her, på Yxney i flere hundre år.  Vi hadde (har?) planer om å øke fiskevirksomheten ytterligere i årene som kommer. Derfor var det ekstra bittert ikke å få kommunalt medhold i å oppruste adkomstmulighetene til Garnboden, så meget mer fordi kommunene selv bevilget seg en ny grusvei til sitt "offentlige" toalett - i strid med avtale, uten tillatelse og uten søknad!

Har Yxney-avtalen virket etter sin hensikt? Utvilsomt, særlig fordi hovedhensikten var å få flere til å benytte seg av den flotte, ja nesten unike, naturperlen som Yxney er. 

Gitt områdets historie, med minimal utbygging og (i tråd med datidens holdninger) familien Christensens restriktive holdninger til allmenhetens bruk av "private" naturresurser, fremstår store deler Yxney, selv idag, som "urlandskap".  For meg, som tilbringer store deler av året på Skogan gård, virker det som om  "trafikken" må ha mangedoblet seg i løpet av de snart 10 årene som er gått siden avtale kom istand.

Et tydelig tegn på at avtalen "virker".

Stort sett har denne utviklingen gått greit. Allmenhet og "fastboende" på Yxney har vel vist den respekt for hverandres interesser og posisjoner som er  en forutsetning for at loven om ferdsel i strandsonen skal kunne fungere godt. 

Fylkesmannen uttalte (under avtaleforhandlingene) at grunneier måtte være forberedt på at selv om 99,9% av brukerne av Yxney ganske så sikkert ville hilse avtalen velkommen og respektere dens innhold, så måtte jeg være forberedt på at den siste 0,1% prosenten ville kunne skape mye støy og lage bråk. 

Og det har denne "promillen" virkelig gjort! 

Ikke så mye i form av utålbar støy, men mer uttrykt gjennom hærverk og sabotasje.  Istykkerklipping av gjerder har vært utbredt, og er således et stort problem.  Kanskje har denne aktiviteten blitt godt hjulpet av  de "samfunnstopper" som har anbefalt at turgåere på Yxney å ha saks eller avbitertang i sekken - og ta den frem "når de mener dét er berettiget".  

Sabotasje på porten ved ved "Fiskerhytta" har vært et annet problem, og vi har hatt store kostnader ved å reparere/bytte elektronikk som er blitt slått i stykker.  Tagging og fjerning av lovlig oppsatte skilt, er også aktiviteter vi gjerne skulle ha vært foruten.

Mottatte SV- brev er undertegnet Arne Larsen, leder. Ham kjenner jeg ikke, men en av de andre initiativtagere, tidligere kommuneadvokat  Ivar Otto Myhre, har jeg god kjennskap til. Med dette kjennskap lagt til grunn, går jeg uten videre ut fra at det er han som er initiativtager og pådriver bak denne underlige aksjonen. Hvorledes han i praksis vil gå frem når han skal reversere Yxney-avtalen og alt det den har ført til, er for meg høyst uklart.  Å kaste Yxney-avtalen på båten, bare for at han og noen meningsfeller har den oppfatning at det er en menneskerett og en forutsetning for å ferdes på Yxney at man kan gå "Yxney-runden" (som i praksis betyr fjerning av porten ved "Fiskerhytta"), er smått utrolig.  De negative konsekvenser, både av  praktiske, økonomiske og juridisk art, vil bli så betydelige for alle parter,  at selv Ivar Otto Myhre, som den annenrangs jurist han er, burde innse dette!

Myhre stiller til valg under Sosialistisk Venstrepartis fane, men han er, i mine øyne, ingen SV'er.  Han holder til så langt ut på venstresiden at jeg betrakter han som en ekstremist. 

Om han ikke er en av "promillen" som herjer ute på Yxney, så utelukker jeg ikke at han er et idol og en inspirasjonkilde for dem.

Kjell Chr. Ulrichsen